Jeg sitter å koser meg med å redigere bilder på photoshop, laster ned et par programpakker og livet er herlig. Så plutselig: SKJERMEN BLIR HELT SVART!!! For dere som som aldri har sett meg panisk før, se for dere dette: Ført kommer det sjokkerte ropet, irritasjonen over å ha blitt avbrutt i arbeidet. Så kommer sjokket når data’n faktisk ikke slår seg på igjen! Kaldsvetten renner nedover panne og rygg, og jeg blir varm og kald omhverandre,  og jeg føler panikken stiger i takt med puls og kortpustethet. Så kommer tårene når jeg innser at alt er tapt, og at det er en mulighet for at alt er slettet fra maskinen enten grunnet virus eller noe annet dritt. Deretter kommer panikken. For FULLT! Jeg ringer min kjære, får han til å avbryte jobbingen sin (første gang dette skjer, da er det viktig!) og når jeg forkalrer situasjonen sprekker stemmen. Det kjære barnet mitt er syk! Kanskje dødsyk! Kanskje det er siste gang jeg trykker på det helt nye tastaturet onkel insallerte dagen før. Kanskje det er siste gang jeg irriterer meg over hvor treg den er eller hvor dum den er til tider. Tårene kommer mens jeg prater, og når han legger på hulker jeg høylydt. Jeg hulker to ganger i året normalt, så det er alvorlig når jeg gråter fordi en ting ikke fungerer! Nå gråter jeg mine bitre tårer for at babyen mest sannsynlig er død… 😦

Dagen etter ringes Dell servicesenter, og snille som de er sender de en lege servicemann som skal se om han kan fikse data’n min. Hovedkort og to andre kort skal byttes, og jeg skal bestille nytt batteri. Kryss fingrene for at dette går bra! Jeg får sniklåne min kjæres data enn så lenge….