Du vet du er elsket når…

  • Han kjører innom 5 forskjellige butikker for å finne èn spesiell matvare til deg som du har veldig lyst på
  • Han Klemmer deg uten grunn hver eneste dag
  • Han holder rundt deg uten å si noe når du gråter
  • Han kjører deg på jobb tidlig på morgenen selv om han akkurat kom hjem fra jobb selv kun for at du skal få en lettere start på dagen
  • Han sender deg søte meldinger uten noen spesiell grunn
  • Han er der for deg no matter what
  • Han godtar den virkelige deg, og alle sider både på godt og vondt

*Sukk*

Søkeord: Gnisten i forholdet

Nytt søkeord kom opp i dag, og det er faktisk et ganske interessant tema, både om man er single og har lekekamerater eller er i forhold. Det som folk flest legger merke til er at i et hvert forhold dør gnisten ut etterhvert, eller i alle fall minsker. Den gnisten som tentes da dere begynte å flørte ble til en stor flamme da interessen tiltok, og blir senere redusert til en liten gnist igen som har lett for å slukne helt. Hvordan bevarer man gnisten?

I forhold har jeg ikke mye erfaring. Jeg og min kjære har vært sammen 6 mnd, og er fortsatt nyforelsket. MEN jeg har mye erfaring med lekekamerater, og det å opprettholde gnisten der kan faktisk være vanskeligere enn i forhold! Når man er lekekaerater (nå snakker jeg om den betydningen av ordet jeg levde etter)  er det ikke romantiske følelser involvert, men begjær og fysisk tiltrekning. Som alle vet kan det gå fort over, og om man ikke opprettholder flørten er det lett å sitte igjen som bare venner, eller ikke noe i det hele tatt.

Mitt forhold til Hjerterknekt er et meget godt eksempel på dette. Vi traff hverandre ofte, og ble i tillegg gode venner. Ettervert tar man ting litt for gitt, og man føler ikke man trenger å jobbe for noe lenger. Da er det greit å ta en prat eller fem for å finne ut hva som må gjøres. I et forhold derimot, blir man lett for mye sammen og da særlig om man bor sammen. Nå har ikke jeg vært i forhold lenge nok til å være i denne situasjonen, men siden vi bor sammen kan jeg jo si litt om det uansett!

Ting skjedde kjapt da jeg møtte min kjære, og det har ikke gått roligere derfra. Vi flyttet sammen ganske raskt, og jeg merket jo at spenningen ble en smule borte. Vi så jo hverandre hver dag! Det beste man kan gjøre da er å ikke la flammen dø. Vi er veldig flinke til å gi hverandre komplimenter (han mer enn meg, men jeg er bedre skriftlig enn muntlig)  og vi berører hverandre like ofte. Det trenger ikke være store berøringer. Et stryk på ryggen når vi passerer hverandre i gangen, en klem bakfra når den ene lager mat eller vasker opp, ligge i armkroken når vi ser en film, klemme hånden til den andre uoppfprdret når man går på butikken osv…. Berøring utløser stoffer i kroppen som gjør at flammen varer lenger.

Det man heller ikke må fokusere for mye på i et forhold er sex. Man skal aldri tvinge den andre til sex om h*n ikke vil, og man skal heller aldri mase om det. Et normalt par som bor sammen har sex ca. en til to ganger i uka, og i min verden er det lite. Uansett hvor sliten jeg er nekter jeg aldri min kjære sex, men er jeg så sliten at jeg ikke gidder bevege meg mye gir jeg han heller en god runk enn å snu ryggen til han. Det er heller ikke få ganger den ene rett og slett overfaller den andre og tar det vi vil ha. Det skaper spenning, og det skaper også nærhet.

For at gnisten skal opprettholdes er sjalusi og krangling også det som må ned på et minimum. Er man sjalu ødelegger det mye av forholdet, og man føler man på passe seg for hvem man prater med å ikke for å unngå drama. Det er ikke moro for den det gjelder, og istedenfor å nyete hverandre blir man skeptisk til hverandre. Krangling er lov, men ikke hele tiden. Det er tull at krangel skaper spennende utfordringer! Det hjelper selvsagt på trykket å få ut litt damp, og det er bare sundt i ny og ne bare det ikke blir for mye av det!  Krangling skaper dårlig stemning, og det ødelegger harmonien i et forhold. Man kan utfordre hverandre på så mange andre måter enn å krangle! Er man sint på den andre er det bedre å prate om det, likedan om man misforstår hverandre! Skjer det en misforståelse, man snakker over hverandre eller man irriterer seg over den andre kan det løses med en samtale som forkalrer begges side av saken, og man blir venner igjen mye raskere!

Sånn! Det var mitt lille bidrag om temaet.. Inspill? Kom med det ! 😀

Søkeord: Hvor lenge flørter man før man er sammen?

På wordpress kan man se hvilke ord som folk har søkt på f.eks google som har ledet dem til bloggen min. Det er ikke få som dukker opp på listen hver uke, og noen er riktig så underholdende. Hvordan noen av dem har ført til bloggen min aner jeg ikke, men moro er det! Et av de jeg fant interessant er det i overskriften: hvor lenge flørter man før man er sammen? Ikke BLIR sammen, men ER sammen. Meget godt spørsmål!

For hvor lenge flørter man egentlig før man er sammen? Blir man sammen automatisk etter en viss periode flørt, og i så fall hva er forskjellen på forhold-flørting og lekekamerat-flørting? For å ta det spørsmålet jeg syns er enklest å svare på: Blir man automatisk sammen etter en viss periode flørt? Svaret er enkelt. Nei. Hadde alle som flørter blitt sammen hadde det ikke vært noen igjen til de single der ute. Jeg var single i to år før jeg møtte min kjære, og ingen (særlig ikke jeg) har tall på hvor mange jeg flørtet med på de to årene. Skulle jeg blitt sammen med alle de jeg flørtet alvorlig med (altså med hensikt å få de til sengs) hadde jeg vært en meget travel kvinne med meget mange kjærester. DET er jo ikke noe moro, så svaret er et klart NEI! Man blir IKKE automatisk sammen med de man flørter med om man er som meg.

Så er det de som flørter med en fyr (jeg skriver i jente-format siden jeg, vel, er jente. Påstas det) og faller totalt etter første daten. De blir sammen ganske så kjapt, og grunnen er så enkel at de er ikke vant til å velge og vrake. De er ikke vant til flørting, og mener flørting er ensbetydende at man blir sammen. I min verden er det så feil som det kan bli. For å finne den rette må man faktisk prøve litt forskjellig, og en del av prøvingen er å flørte. Helst ha sex alle du vil ha sex med også (så sant de vil ha sex med deg) slik at du får det ut av systemet. Får man en kjæreste man ikke er helt fornøyd med ender man som regel med å være utro fordi man føler man kan få noe bedre.

Så er det spørsmålet i overskriften. Hvor lenge flørter man før man er sammen? Svaret her er like lett. Man er ikke sammen før man er enige om å bli det! Om dere har flørtet en dag eller tre mnd spiller det ikke noe rolle så lenge en av dere ikke bringer temaet på bane. Jeg og min kjære flørtet to uker før jeg gikk til han å sa jeg ville være eksklusiv med han, men jeg la også til at han ikke trengte være det med meg. Hvorfor? Fordi jeg hadde ikke behov for å være eneste hans, men jeg gadd ikke ha flere lekekamerater ved siden av han. Jeg var rett og slett litt lei. Ikke fordi de jeg hadde ikke var bra, men fordi jeg følte jeg hadde fått litt overdose. Så man er ikke sammen automatisk om man flørter! Man blir det når man blir enige om det. Vi var eksklusive lenge før vi ble sammen, selv om vi teller fra da vi møttes. (begge er senile, så lettest slik)

Så var det forskjellene. Det er ingen. Flørting er flørting. Man har jo selvfølgelig gi-meg-telefonnummeret-ditt flørting, jeg-er-litt-interessert-i-deg flørting, og bli-med-hjem-til-meg flørting. Disse forteller bare hvor seksuell flørtingen er, og hvor raskt man går frem. Flørting er ikke bare forspill til å bli kjærester, flørting er moro og det er viktig å flørte! Har man kjæreste flørter man uskyldig med venner og kjente, er man single flørter man som man vil 🙂

Dette er i alle fall mine tanker om saken. Inspill anyone?

Forhold og flørting!

Har noen opplevd at når man finner en ny mann/dame man liker så begynner flørtingen kurtisen med denne personen. Man sender søte meldinger til hverandre, man får pene komplimenter, verden er en rosa sky og alt er bare velstand. Man har sex to-tre ganger daglig (flere sier du? Jøss.. tommel opp for deg! 😉 ) og man er liksom aldri sliten etter jobb eller trening. Så blir man kjærester, kurtisen er over, du har fanget ham/henne og hverdagen kommer. Kjedelig…

Eller er det det? Mange føler de mister gnisten i forholdet etter et halvt år. Da er man ikke alene! Studier viser at det stoffet man løser ut i kroppen når man er forelsket (hormoner) forsvinner en god del eller helt etter 6 mnd i forhold, og det er da man sitter igjen med EKTE følelser, som f.eks. begjær, kjærlighet, vennskap osv… Mange sitter igjen med kjærlighet, men det gir en annen følelse enn forelskelse. Det er vanlig å blande de to, likedan som forelskelse og begjør blir blandet sammen. (Mer om det i annet innlegg)

Anyway! Når man mister gnisten er det som regel fordi man ikke kurtiserer hverandre lenger! Man tenker mer på jobb, venner og å få forholdet til å fungere. Når man da Ikke kurtiserer hverandre lenger er det ikke så lett å holde på forelskelsen heller. I disse forholdene finner man også ut hva man ikke liker med partneren sin, og det finner man i stor grad ut når man flytter sammen. Det kan ende med mye krangling, uvennskap, og ikke minst utroskap. De som er mest utsatt for å begå utroskap er de som føler de ikke får validering av kjæresten sin. De føler de blir tilsidesatt, lite verdsatt, og de får ikke så mye oppmerksomhet og komplimenter de trenger for å være lykkelig i forholdet. Når noe nda gir dem den valoderingen de trenger er det lett å være utro mot partneren, for så å angre bittert.

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle forhold. Jeg sier det gjelder forhold hvor partene slutter å bry seg om hverandre. Jeg vet dette har vært et problem i mine tidligere forhold, og jeg gjorde det slutt fordi jeg ikke følte jeg var i et forhold lenger. Jeg var aldri utro, men så slo eg alltid opp før det gikk så langt! I mitt nåværende forhold er derimot ting veldig annerledes! Jeg har funnet en mann osm elsker meg og verdsetter meg for den jeg er og det jeg står for. Han overøser med komplimenter og søte meldinger flere ganger om dagen, og jeg prøver å være like flink tilbake, selv om jeg er flinkere skriftlig enn muntlig. Etter 5 mnd sammen flørter vi like mye som før vi ble sammen, og vi passer på å holde spenningen ved like. Vi utfordrer hverandre til en hver tid, og krangler meget skjeldent. Om vi krangler løser vi det med det samme, og legger oss aldri om vi er sinte på hverandre. Vi er heller ikke veldig forskjellige, så det er jo ikke noe å krangle om. Tror dere det er kjedelig? Langt i fra 😉

Så oppskriften til et vellykket forhold er å opprettholde kurtisen flørtingen, og verdsette den andre like høyt som du verdsetter deg selv. Om begge to gjør sitt beste for at den andre skal ha det bra vinner begge på det. Jeg må bare si at det å endelig ha funnet drømmemannen gjør hverdagen mye mer spennende! 😀