De sier alle svangerskap er forskjellig, og som andregangsgravid kan jeg si at dette stemmer i alle fall her! Om det er fordi jeg er 6 år eldre enn forrige gang, om det er fordi barna er av forskjellig kjønn eller om det er universet som viser muskler vites ikke, men det er i alle fall så ulike svangerskap som overhodet mulig.

Med Leo var det mest bekkenløsningen som plaget meg. Jeg var ikke kvalm i starten (ikke veldig mye i alle fall), og bortsett fra et kraftig anfall av svineinfluensa tidlig i svangerskapet holdt jeg meg som regel frisk. Jeg gikk opp 30 kg og var veldig langt nede psykisk, men ellers var helsa ok. Denne gangen er ALT annerledes!

Kvalme helt fra start, sterke smerter i symfysen og bekkenet helt fra start, ene infeksjonen etter den andre, nyrebekkenbetennelser, influensa, ryggsmerter, tegn på svangerskapsdiabetes, svangerskapskløe på mage og bryst, utallige mengder kynnere, MYE migrene og hodepine, blodtrykksfall osv osv osv osv…. Psyken er på topp denne gangen, men blir det stort mer nå tror jeg også den får seg en knekk. Nedtelling til fødsel, sa du? Oh yes!

Det har vært det ene etter det andre denne gangen, og stakkars mannen min har måttet høre på syting og klaging hele svangerskapet. Tror nok også han gleder seg til lillemor kommer ut. Men jeg føler alle plagene er min egen feil. Som spirituell tror jeg på at alt skjer for en grunn, og at universet oppfyller ønsker når de føler for det. Da jeg mistet en liten spire rett før 17.mai ba jeg til både høyere og lavere makter om at jeg ville ta alt av plager i svangerskapet bare jeg ble gravid igjen fort, og at denne spiren denne gangen ville klamre seg fast. Etter 9 måneder prøving kjente jeg at jeg orket ikke mer, og var forberedt på å takle ALT bare jeg ble gravid med et friskt barn.

Jeg er vel beste eksempel på at man skal være veldig forsiktig med hva man ønsker seg. For jeg har virkelig fått ALT av plager, men lillemor i magen har klamret seg fast, og vært frisk og fin hele veien. Så jeg fikk jo det jeg ba om på sett og vis. Heldigvis er dette siste svangerskap, så det er bare å holde ut de siste 8 ukene. Men når svangerskapet er kjipt gleder man seg ekstra mye til fødsel, og det er jo veldig positivt!

Nå er det full nedtelling til vi får hilse på vårt lille mirakel, og Leo GLEDER seg til å bli storebror til en liten ninjajente. 🙂