Det føles som en evighet siden jeg lå i sykesengen og presset, samtidig som det føles som det var i går. Stingene gjør fortsatt vondt og er en konstant påminnelse om hvordan lillegull kom til verden. Det er nesten litt trist å se hvor fort han vokser, og jeg skulle vel ønske han kunne være mikro-baby litt lenger! Nå er han 3,5 uker gammel, og han spiser helt enormt mye, og vokser i et rasende tempo! Men på den andre siden er det jo moro å se hvordan han utvikler seg fra dag til dag. Han har begynt å feste blikket, og han har så smått begynt å smile til oss! 😀 Han er utrolig sterk i nakke og rygg, og han blir stadig sterkere i viljen også. hehe.. Han sover også litt bedre nå, men det varierer enda veldig hvordan han sover om natten. Han kan sove nesten hele natten i egen seng og kun våkne for å få mat, eller han kan lage et lite helvete hele natten og nekte å sove så sant vi ikke sitter Les videre →