Siden jeg enda ikke har født (begynner å lure på om det kommer til å skje i det hele tatt) kan jeg like gjerne skrive et innlegg om min erfaring angående vektøkning i svangerskapet. Bakdelen med å gå gravid er at kroppen forandrer seg drastisk, og noen ganger til det ugjenkjennerlige, og det kan gi svangerskapsdepresjon en ny mening! Dette innlegget er om min erfaring av dette, og trenger ikke bety at du opplevde/opplever det på samme måte 😉
Forhistorie: Da jeg møtte min kjære i august i fjor veide jeg 45 kg. Dere mener det er lite, men husk at jeg har alltid vært veldig tynn uansett hva jeg har spist, og hvor mye jeg har spist. Jeg har ekstremt høy forbrenning, og selv om jeg ikke trente på treningsenter gikk jeg veldig mye, og i et veldig høyt tempo. I tillegg hadde jeg et veldig aktivt liv som danser fra jeg var liten jente helt frem til i fjor, så det er ikke bare bare å legge på seg selv om man kanskje trenger noen kg ekstra. Det skal også sies at selv om jeg var litt for tynn så jeg bra ut og ikke som et skjelett 😉
Da jeg møtte min kjære begynte han å ta meg med på restaurant, kjøre meg til jobb og diverse andre steder jeg skulle, og jeg slappet mer av hjemme istedenfor å farte rundt til alle døgnets tider. I tillegg sluttet jeg som bartender og servitør og jobbet kun i butikk annenhver helg. Det gjorde at kroppen min som var vant til mye aktivitet og litt merkelig kosthold fikk et skikkelig sjokk. Det førte til at jeg la på meg 7 kg på bare 5 mnd og vekten hoppet fra 45 kg til 52 kg. Bare dette var nok til å få meg til å føle meg dårlig, og til å gi selvtilliten min en ganske stor knekk. Fra å aldri legge på seg til å plutselig veie 7 kg ekstra er IKKE kult! Nå mener du kanskje at 52 kg ikke er mye for ei på 164 cm høy, og jeg er enig med deg. Men det var likevel en knekk å ha gått opp så mye så fort. Jeg ble veldig fokusert på vekt, og selv om jeg ikke slanket meg begynte jeg å få dårlig samvittighet hver gang jeg spiste noe usunt.
Tiden etter jeg ble gravid: Da jeg ble gravid rett etterpå ble jeg enda mer oppmerksom på hva jeg spiste og drakk, og all sjokolade og brus ble kuttet ut. Det ble også fast food og snacks, men problemet var all restaurantmaten! Jeg og min kjære bodde på en liten hybel med minimale muligheter for å lage mat, så det ble til at vi fortsatte å spise ute 5-6 ganger i uka. Restaurantmat er veldig fet mat som ikke er veldig sunn, så selv om jeg spiste litt salater og diverse er det likevel ikke helt sunt med all dressingen de putter på. Vekten økte ikke veldig fort, men den økte fort nok! Legen var fornøyd med oppgangen min siden jeg steg jevnt og trutt uten ujevne hopp, men jeg var ikke enig! Da jeg rundet 60 kg gråt jeg en hel dag og sambo fikk ikke til å trøste meg. Jeg har steget jevnt hele svangerskapet som sagt, med en økning på ca. 1,3 kg i uka. Det er ikke mye sånn sett, men det var mye for meg!
Grunnen til at jeg la på meg var jo ikke bare kostholdet, men også hormonforandringer, babyen, fostervann, økt blodmengde, morkake, livmor osv… Men det bryr man seg ikke om når man ser ned på vekta! Når strekkmerkene på rumpa begynte å komme ble jeg knust. (jeg har alltid vært veldig fornøyd med rumpa mi, og det ødela strekkmerkene!) Ikke bare følte jeg meg tykk, jeg følte meg ufyselig stygg i tillegg. Da vekten rundet 70 kg ble jeg bare enda mer deprimert, og strekkmerkene (som btw kom av hormonforandringer, IKKE vektøkning) ble bare flere og flere og begynte å krype nedover lårene. Selvtilliten min som var på topp før sank helt ned til bunn. Sambo prøvde å fortelle meg at vektøkningen ikke vises, at jeg så flott ut som gravid osv, men det falt til døve ører. Heldigvis ble magen så fin som den ble, og ingen strekkmerker vistes enda! I tillegg fikk jeg jo bekkenløsning og måtte sykemeldes i uke 8, og det har jo hindret meg i å trene og være aktiv i svangerskapet. Jeg har måttet være veldig mye i ro, og det hjelper ikke på vekta!
Nå som jeg er 40 uker på vei og bare noen dager igjen til termin viser vekten 80 kg. Strekkmerkene dekker hele rumpa og begge lårene mine, og selv om de kommer av hormonforandringer så er de der i like stor grad. Magen har greid å holde stand ganske så lenge, men for noen dager siden oppdaget jeg to små strekkmerker på undersiden av magen. De har kommet fordi magen strekker seg nå på slutten! I tillegg har det kommet noen på brystene, og selv om de ikke vises så godt så er de der!
Å ha lagt på seg 30 kg i svangerskapet er IKKE kult! Sambo, venner og familie påstår det ikke vises så godt, og at jeg bare har blitt litt fyldigere på de riktige stedene. Jeg vet de lyver, men setter likevel pris på at de prøver! Jeg vet jeg ser tykkere ut enn jeg er pga vann i kroppen, men det er likevel demotiverende å se seg i speiliet. Det har trillet noen tårer fordi jeg syns jeg er stygg og tykk. De sier 10 kg forsvinner under fødselen, og at 10 kg forsvinner under amming. Om dette skulle stemme har jeg 10 kg jeg må ned for å komme tilbake dit jeg var. Om det IKKE stemmer at så mye forsvinner har jeg lang vei å gå før jeg er tilbake til mitt komfortable meg igjen! Strekkmerkene vil ikke bli borte, men jeg håper de blir mindre synlige etterhvert.
Mitt eneste vekt-mål etter fødselen er å komme meg inn i mine gamle klær (da spesiellt buksene mine) igjen, og kunne se meg i speilet med stolthet som jeg kunne før. Jeg har store planer om at innen ett år er jeg tilbake der jeg vil være! Og jeg gleder megtil selvtilliten er tilbake der den var! Det SUGER å føle seg stygg og fæl når man er vant til å føle seg flott og sexy!
Hvordan opplevde du vektøkning i svangerskapet?
Tigerhulen 
Jeg tror du kommer til å bli like flott. Om ikke bedre:-) Bildene du har lagt ut underveis ser jo strålende ut. Og dersom du er en av de tre på forsiden av Gravid, er det bare å nyte det:-)
Lykke til med oppgaven som venter. Det går helt sikkert fint.
OddR
Tusen takk for varmende ord! Er ikke en av de på forsiden (heldigvis) men bildet i bladet ble bra 🙂
Håper på å komme meg i form etterhvert. Får ta meg noen laaange trilleturer i skauen så blir det nok bra 🙂
Da får vi ta en kikk inni bladet også da:-) Side nr?
Trilleturer i Oslomarka er undervurdert. Særlig med Skjennungstua som mål.
Jeg husker ikke sidenummeret, men jeg er eneste jenta som IKKE ser i kamera, men som ser ned på magen 🙂 (og er vel eneste som heter Tone også kan jeg tenke meg)
Bra turtips! Vi skal absolutt sjekke det ut når bølla har meldt sin ankomst 😀 Blir spennende å utforske trillemulighetene rundt i Oslo 🙂
Sjekk http://www.turistforeningen.no ( se under barnas turlag). De har mange trilleturer til våren igjen. Sosialt og nyttig.
Så skal vi sjekke fotomodellen og melde karakteren tilbake:-)
Takker for link 🙂
Be nice med tilbakemelding! hehe.. 😛
Jeg la på litt over 20 kilo og jeg var ikke tynn i utgangspunktet, så jeg vet altfor godt hvordan dette er og jeg slapp ikke unna strekkmerker på magen eller sidene, jeg ser ut som jeg har vært i slåsskamp med ti katter på en gang. Men tenk sånn her, at etter den ungen er ute, så betyr det merkelig nok ikke like mye lengre.. Hvertfall slik det var for meg, ting som var viktige ble plutselig bagateller.. Og det hjalp litt, selvtilliten kommer tilbake skal du se, bare gi deg selv tid, ikke stress med det, bare nyt å være mamma først 😉
Dette er grunnen til at jeg liker å blogge. Man får mange flotte, støttende ord og andres erfaringer 🙂 Tusen takk for flott kommentar! Den hjalp veldig på humøret mitt, og fikke meg til å innse at noe så bagatellmessig som vekt er bare en dråpe i det store havet når det kommer til det å få barn!
Stooor klem til deg!!! ❤
Jeg er kanskje litt for ærlig her nå, men..
Håper ikke jeg gir deg bekymringer og vonde tanker nå.
La på meg 19kg, og fikk masse strekkmerker.
Havnet opp på 82kg til slutt, og to dager etter fødselen var jeg på 72 kg. 5 til ble borte etter amming, men da jeg sluttet å amme gikk jeg opp igjen de.. Så dermed ble det lavkarbo for å komme i matchvekt igjen som er mellom 60-65 kg for meg.
Jeg skal ikke lyve nå, jeg hater magen min. Den har ødelagt så mye for meg, jeg sliter med sex og har aldri vist meg i bikini siden. Den er slapp og dess tynnere jeg er dess verre er magen. Joda, jeg har en unge som jeg elsker, og jeg ville gjort det samme igjen. Det bare føles veldig urettferdig at akkurat jeg skulle bli slik, når jeg ser alle venninne mine som får strekkmerkefrie, flate mager igjen etter noen måneder.
Jeg har tilogmed søkt om mageoperasjon, men hadde ikke nok overheng. Så alt er ikke like rosenrødt. Jeg brydde meg ikke mens jeg fortsatt var sammen med barnefaren, da jeg visste at han elsket meg slik jeg var. Men som singel er det vondt å skulle ta med noen hjem, og dermed grue seg for å kle av seg fordi man føler man lurer de ved å kle seg pent.
Strekkmerkene er der for alltid, selv om de blekner etter to-tre år. Håper du slipper slapp hud, det er det verste synes jeg. Muligens ikke oppmuntrende innlegg dette, men jeg er så lei av å le av dette blant venner, mens jeg innerst inne hater det over alt på jord.
Ellers håper jeg at du, sånn som jeg gjorde i starten, klarer å glede deg over å være mamma uten å tenke på hvordan kroppen ble. 🙂 Og beklager igjen, er bare lei av å rosamale alt sammen..
(To små strekkmerker på magen er også virkelig lite Tone!! De kommer nok til å forsvinne fort vil jeg tro. Jeg har så mange at man ikke ser den vanlige huden engang.. Hehe!)
Så trist å høre om situasjonen din! Skjønner godt du får dårlig selvtillit angående magen når det blir sånn. Jeg er glad du ikke rosemaler ting, er jo bedre å fortelle ting slik de er 🙂 Jeg vet jo at to små strekkmerker på magen ikke er mye, jeg hadde bare håpet å slippe siden rumpa og lårene (og snart puppene) er totalt ødelagt. Jeg vet også at jeg høres fryktelig sutrete ut for ingenting (må være hormonene som har tatt over) og at jeg bare burde være happy for at jeg har hatt et ganske så greit svangerskap uten flere komplikasjoner enn jeg har hatt.
Jeg aner ikke hva jeg kan forvente meg etter fødselen, og det er vel grunnen til at jeg freaker sånn ut. Inni hodet mitt tror jeg at jeg kommer til å veie 80 kg selv når ungen kommer ut, og det skremmer meg!! Det er jo bare tull å tenke sånn, men kan ikke noe for det. Er en veldig sær dame… 😛 Jeg kommer nok til å glemme alt om vekt så snart jeg ser den lille, og forhåpentligvis glemmer jeg av det lenge nok til at jeg kan nyte å være mamma 🙂
Jeg syns det er veldig synd at du har opplevd ting som du har, og håper virkelig du blir fornøyd til slutt! Er det noe som helst som kan gjøres for å fikse magen din uten operasjon? Takker for ærlig fortelling om hva som kan skje, og hvordan du hadde det etter fødselen!
Stor klem
Hvis du har mye vann i kroppen ser du stor forskjell med en gang! Jeg var så oppsvulmet at nesa og haka bare ble kuler i ansiktet. Hehe! Om noen er triste en dag kan jeg bare vise de bilde av meg under fødselen og de gapskratter.. 😉 Ti kg mister du nok med en gang. Men om du ikke gå ned de siste fort, så bare vær glad for det. Magen min sank etter to dager, og det ble altfor fort. Sannsynligvis også litt derfor huden ikke klarte å henge med.
Ei venninne var så bekymret fordi hun så høygravid ut i flere uker, men hun fikk kjempefin mage da den gikk ned.
Vekta glemte jeg forresten å sjekke de første månedene. Det er liksom ikke noe man tenker på. 🙂
Ang. magen så er det lite å få gjort ja. Jeg veide 60 kg da jeg var til vurdering om operasjon, og legen sa bare at jeg skulle slanke meg enda mer og vente fire-fem år til. Men da er jo 20årene mine ødelagt.. Smører og masserer daglig, men ingen endring. Ergo har jeg ikke hatt sex edru på tre år. *ler* Tragikomisk nesten.
Jeg synes strekkmerkene på rumpa vises minst. De på puppene synes litt, men det er fordi puppene mine egentlig aldri gikk ned igjen, og når jeg går opp noen kg så legger det seg der først, ergo popper det frem et par til. Men tror ikke du skal tenke mye på det, virker som huden der har lettere for å tilpasse seg. Det blir jo ikke så dype strekkmerker der heller.
Føler jeg sutrer her nå, beklager så mye for det! Og håper inderlig at du vil like kroppen din etterpå også, og ikke tenke på det den første tiden.
Jeg har i alle fall ekstremt mye vann i ansiktet og i fingrene! Kjenner meg ikke igjen når jeg ser meg i speiliet, men det er vel en del av sjarmen med å være gravid! 😛 Jeg tror nok ikke vekt er det man tenker på med det første etter fødselen. Søvnmangel og såre brystvorter er vel mer sannsynlig står øverst på listen, så er nok bare nå jeg har for mye tid å tenke på vekt og diverse siden jeg har aaalt for mye fritid! Da får man liksom tid til å se på gamle bilder og se hvordan jeg var før, og det er trist å vite at uanesett hvordan det går med vekta etter fødselen kommer jeg aldri til å se sånn ut igjen.. *sukk*
At legen sier du skal slanke deg mer er jo bare teit! og 4-5 år?? Det er jo latterlig lenge når man vet hvor problemet ligger! Duste-leger.. Da regner vi med at 30-årene dine kommer til å bli heeelt fantastisk!!! Det er jo da en kvinne er i sin beste alder på alle måter sies det 😉 Og ikke bekymre deg for om du sutrer. Syns jeg ikke du gjør i det hele tatt! Du forteller en ærlig side av hvordan ting kan være etter svangerskapet, og det er det veldig få som gjør! Jeg setter veldig pris på det, selv om jeg skulle ønske du slapp å gå gjennom det! 🙂
Fire-fem år ja, og da var allerede dattern min fire.. Ikke kult å høre! 😉
Jeg sier det igjen: duste-lege… 😦
At dere har et strekkmerke eller tre på pupp eller pump spiller i alle fall ingen rolle for oss menn. Heller ikke om puppene er like store, mindre eller større. Mens menn er veldig opptatt av størrelsen på eget utstyr viser det seg at de fleste damer (hvsi de ikke lyver) ikke bryr seg så mye om det. Og det samme gjelder motsatt vei. Hyggelige karer er like glade i dama si selv om hun har fått smilerynker andre steder enn i ansiktet:-)
Godt å høre 😉
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025524
Det tror jeg så gjerne! Trening i fokus så snart stingene har grodd! 😉