Månedlige arkiver: august 2012

3 år med min kjære

Postet den av
Svar

Tenk at det allerede har gått tre år siden jeg og min kjære gikk fra å være single og lykkelig til et lykkelig par! 07.08.09 ble vi offisielt kjærester! ❤ Når vi tenker tilbake på alt som har skjedd siden vi først traff hverandre og til nå blir man jo nesten litt satt ut, og vi kan trygt si at all medgang og motgang har gjort oss sterke som individer, som foreldre og som par.

Vi er begge enige om at for at vi skal kunne være lykkelige i et forhold må man være lykkelig med seg selv. Vi har individuelle venner, individuelle jobber og interesser, samtidig som vi kommer overens med hverandres venner, og inkluderer hverandre i hverandres liv. På 3 år har vi vært gjennom 2 operasjoner på meg, alvorlig sykdom på min kjære, flytting, diverse individuelle kriser på begges side, samt svangerskap, fødsel og rollen som foreldre. Det har vært mye som har hendt på hver vår kant, men alt i alt har det gjort oss sterkere. I tillegg har jeg begynt hos psykolog, så nå kan jeg ENDELIG begynne å bearbeide ting fra barndommen og diverse. Jeg begynner å føle meg sexy igjen, og det merkes godt på energi og humør, og jeg har endelig funnet min plass som kjæreste og mor.

Jeg må også dedikere noen ord til min kjære. Jeg har nemlig verdens beste kjæreste!! Han er galant og en skikkelig gentleman! Han åpner dører, trekker ut stoler, støtter og stiller opp på hva enn det måtte være, og er både moralsk, fysisk og psykisk støtte i hverdagen. Han er en mester i å gjøre meg forbannet og frustrert, og han gjør meg like fort blid og rolig igjen med sin sjarm, humor og rolige vesen. Han er en fantastisk pappa, og det er herlig å se guttene mine ha et så fantastisk forhold!!

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, og ser tilbake på alt vi har opplevd med glede og kjærlighet. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden vil bringe, og uansett hva det er vet jeg vi vil takle det like bra som vi har taklet alt annet som har kommet vår vei. ❤

Dagen ble feiret på restaurant Dinner med tre retters meny og pink mojitos, og det kunne ikke blitt en bedre kveld! ❤ Siden min kjære ikke vil ha bildet sitt på bloggen her legger jeg ut bilder av min andre kjærlighet istedenfor! 😉

Min kjære kom med roser på den store dagen ❤

Leo Nicolai ❤

Kveldskos ❤

 

 

En kvinnes rett til sko

Postet den av
Svar

Før jeg gikk jeg på høye heler hver eneste dag. Om jeg skulle møte venner til lunsj på dagtid, om jeg skulle shoppe eller om jeg skulle på byen. Høye heler var på uten problemer, og jeg trivdes i dem. Da jeg ble gravid hindret bekkenløsning og stor mage meg i å gå på høye heler, og det var et stort savn. Da jeg fikk barn var ikke akkurat høye heler en prioritet siden jeg skulle trille på en vogn, og siden jeg fikk masse ekstra vekt som gjorde at jeg følte meg høyst usexy. Men her om dagen snek det seg en tanke inn som ikke helt ville slippe taket. Hvorfor kan ikke småbarnsmødre eller mødre generelt levere barn eller trille tur i høye heler?

Om man bruker høye heler når man leverer og henter i barnehage får man lange blikk (som ikke er særlig vennlige) av andre foreldre, og barnehagetantene kommer med kommentarer om at jeg har pyntet meg, om jeg har viktige planer siden antrekket er så pent osv.. Kan ikke en ung kvinne ha på seg høye heler uten å være pyntet eller på vei til en avtale?? Kan vi ikke få gå i høye heler på daglig basis uten at andre foreldre reagerer?

Jeg har blitt slank og fin i det siste, og magemusklene begynner å vises. Min gamle sixpack er på vei til å bryte seg frem igjen bak alt babyfettet, og med en slank og sexy figur kommer også trangen til å gå i høye heler. Jeg pakket derfor på meg kul topp, dongrisorts og sorte høyhelte sko da jeg hentet Leo i barnehagen her om dagen. Solen skinte og smilet var på plass. Kommentarene kom selvfølgelig på rekke og rad, og jeg svarte muntert at det ikke var en spesiell anledning, men at jeg liker å gå i heler. Jeg fikk mange lange blikk da jeg trillet vognen foran meg til tbanen (skulle møte sambo i sentrum) og på banen hvisket to damer på mellom 30 og 40 år om at småbarnsmødre nå til dags har det for lett når vi kan gå på høye heler i byen. Har vi det virkelig for lett? Absolutt ikke!!! Er man komfortabel med høye heler burde man da vitterlig få gå med det som alle single og barnløse damer der ute!

Selv om man har samboer og barn betyr ikke det at vi skal gi fra oss retten til å gå med høye heler! Så i den forbindelse ble det et stopp i nærmeste sko butikk der det ble kjøpt inn tre nye par sko, alle med høye heler. Mitt gamle jeg er på vei tilbake, og med meg kommer høye heler i front for en litt mer sexy hverdag! 😉

Nye sko!

Nye sko!

Nye sko! Disse ble favoritter veldig fort!!

Føler meg mer sexy enn på lenge! Treningen funker! 🙂

 

 

 

Migrenehelvete

Postet den av
Svar

I hele går slet jeg med migrene, og smertene er virkelig uutholdelige! Etter 8 paracet fordelt på 5 timer kom jeg på at kroppen har blitt resistens mot denne smertestillende, så da var det ikke mye jeg kunne gjøre. I tillegg hadde jeg lovet lillesøster at jeg skulle ta turen til Ekebergsletta for å se henne spille kamp, og det fristet egentlig ikke så mye når jeg kikket ut. Der plasket det ned som om syndefloden skulle ta over jorda, og smertene ble ikke bedre av dette. Så da var det bare å pakke på seg regndressen (skikkelig sexy antrekk) og finne den største big ass paraplyen i landet!

Min kjære kjørte meg opp, og jeg trasket/plasket/svømte bort til banen. Der fikk jeg sagt hei til søstersen, og så var det bare å finne seg en plass i gjørma og tenke lykkelige tanker. Heldigvis fant min kjære ut at han skulle joine meg, og det tok bort en del av kjipheten! Regnet bestemte seg for at det IKKE skulle gi seg, og plasket ned i varierende mengder fra ekstremt til litt ekstremt. Kampen var spennende, men endte dessverre i tap etter straffekonk. Kjipt! 😦

Migrenen ble jo ikke bedre av dette, så da var det rett til apoteket for å finne voltrarol smertestillende. Man føler seg egentlig som en narkis når man går på apoteket i vått regntøy og med ville, søkende øyne etter hva som helst som kan stoppe smertene. Når desperasjonen er på maks blir man ikke helt tilregnelig, og da en ansatt spurte meg om jeg trengte hjelp skvatt jeg som om noen hadde skutt meg. Ble vel ikke mindre mistenkelig av den grunn… Jeg fikk i alle fall kjøpt meg voltarol tabletter og gel, så var det rett i barnehagen å hente Leo. Gode gutten vår er alltid en fryd, og det var ikke feil å få av seg våte klær og krølle seg opp i sofaen med min kjære på ene armen og tassen på andre armen. ❤

I dag har jeg skygger av migrenen hengende over meg, men om jeg tar det med ro går det vel bra. 🙂