Når man endelig innser hva man har…

Jeg er av typen som tenker mye. Jeg er utålmodig, men kan også ha tålmodighet fra en annen verden når det kommer til enkelte ting. Jeg er også av typen som har vanskelig for å slå meg til ro på ett sted, og med èn mann. Jeg har nok alltid vært sånn. Jeg er rastløs av natur, både når det kommer til menn, jobb, bosted and so on. Jeg har alltid følt at gresset er grønnere på den andre siden, og har hoppet over bekken for å finne ut om det stemmer. Som regel har jeg brent meg stygt… Men uansett hva som har skjedd tidligere mener jeg bestemt at det kommer en tid i alles liv der man skjønner hva man har, og at gresset ikke lenger er grønnere på den andre siden. Hos meg har tiden endelig kommet!

Jeg flyttet til Oslo på impuls, og regnet med at jeg kom til å gå lei ganske kjapt. Jeg holdt ut i Trondheim i tre år før jeg ble lei, og det er fortsatt deler av byen jeg savner, for eksempel utelivet og menneskene der. Men noe skjedde i Oslo som jeg ikke hadde regnet med i det hele tatt. Jeg traff Mr.Right!

Det er noe med denne mannen jeg ikke greier å sette fingeren på, men èn ting er sikkert: jeg har fått både den myke familiemannen og den tøffe bad boyen i  èn og samme mann! Det er noe spesielt med denne mannen og det han gjør med meg. Jeg må ærlig innrømme at jeg har jobbet hardt med å lete etter feil, men jeg finner ingen jeg ikke kan leve med. Jeg har jobbet hardt for å finne ut om dette kommer til å vare, men jo mer jeg ser for meg et liv uten han jo mer vet jeg at det er utenkelig. Han er virkelig verdt å ta vare på!

Jeg har innsett for lenge siden hvor heldig jeg er, men han greier alltid å komme med små stikk som setter meg helt ut, og som bare backer opp tanken på at han er den eneste ene. Bare støtten han har vist under svangerskapet er nok til å falle pladask, men det er også andre småting man kanskje ikke legger merke til om man ikke ser nøye etter, men de er der. Og når man legger alle småtingene sammen vises de veldig godt!

Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste. Nå som vi har kjøpt oss nydelig leilighet i et nydelig område, vi har barn på vei, vi har stabil økonomi, og vi har et sterkt og godt forhold til hverandre og til hverandres familier og venner, føler jeg at vi endelig begynner å innse hva vi har og hvor heldige vi er. Jeg elsket singlelivet, men ville aldri byttet bort mitt nye liv for å gå tilbake der jeg var.

Jeg tror jeg endelig har begynt å innse hvor bra jeg har det, og jeg vet at jeg endelig har fortsått at gresset er absolutt ikke grønnere på den andre siden! 😀

4 tanker på “Når man endelig innser hva man har…

  1. Jeg tror kanskje det er fordi du finner typen din stimulerende på alle mulige måter (intellektuelt, åndelig, fysisk osv), nettopp fordi du også klarer å stimulere ham. 😀

    Faktisk så er du griseheldig som har funnet den rette for deg; for jo mer jeg har snakket med mange som foretrekker singellivet for enhver pris, jo mer oppdager jeg også at de egentlig ikke har truffet helt mr/ms right. Og jeg tror det ikke er ment for alle å være så heldig å treffe en mr/ms right, fordi det i det hele tatt er noe veldig unikt. En kompis av mannen min traff sin ms right først i en alder av 49! Svigerfar traff sin ms right i en gift kvinne i en alder av 58! Og faren min har enda ikke møtt en ms right, og det er ikke sikkert han noensinne vil gjøre det…

    Så det å treffe noen som i det hele tatt er den rette, og det i ung alder, er faktisk ufattelig flaks! For det er, som du sier, MYE som skal klaffe. Ikke en gang alt klaffer med ens venner/elskere, siden man har hver sin venn til hvert sitt bruk nettopp fordi man ikke har venner man klaffer alt med…så det å i det hele tatt få hele pakka i en partner…you see my point! Your’e lucky!

    Selv er jeg glad for at jeg har truffet mannen min med samme flaksen som din…og litt som deg, så levde jeg singellivet fullt ut (aseksuelt så vel som seksuelt), så har fått ristet det av meg. Tror faktisk det er viktig å få ristet fra seg før man etablerer seg, ellers vil man alltid lure….ser ei jente på jobben som i grunn fikk drømmemannen litt for tidlig: hun dumpet ham. Hun angrer ikke enda, men bare vent: snart vil hun med erfaring oppdage at det er vanskelig å treffe en kar som ham igjen. Men den «feilen» er man dømt til å gjøre om man ikke har fått ristet fra seg. Så mye handler også om timing….kanskje alt handler om timing…

    • Det du sier i første setning er helt korrekt! 😀

      Jeg føler absolutt jeg er veldig heldig og at oddsen for å finne den rette er ekstremt liten. Min kjære blir jo 41 i år, så det tok jo en stund for han også. Jeg fant han litt tidligere 😉 hehe…

      Det er godt å høre du har funnet din sjelevenn, og jeg er enig med deg i at det er viktig å rase fra seg før man slår seg til ro. Jeg vet med meg selv jeg kunne aldri hatt et ordentlig forhold før jeg raste fra meg (jeg prøvde, det gikk ikke) og jeg er veldig glad for at jeg kunne leve to år som «slut» 😉 Hun som dumpet drømmemannen kommer nok til å angre, mne den tid den sorg. De fleste lærer av sine feil, både når det kommer til venner og partnere. Jeg har i alle fall lært meg å bli er selektiv på de jeg velger som venner, og har kvittet meg med de som gjorde livet surt for meg. Deilig følelse!! 😀

      Men timing, det vet jeg ikke helt. Jeg tror alt skjer for en grunn, og jeg begynte ikke å snakke med min kjære før etter han ble sykemeldt etter en motorsykkelulykke. Først da var det vi utvekset mer enn hei og hade, og vi aner fortsatt ikke hvorfor. Men skjebnen spiller nok mange et puss, så kanskje det kommer an på timing likevel?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s