Jeg har en herlig vennegjeng! Det er ikke noe jeg bare sier, det er helt sant! Samtlige personer i gjengen blir godt likt av alle de kommer i nærheten av, og vi har det ufatterlig morsomt uansett hvilken setting vi møtes i. I går var det bursdagsfest for en av mine kjæreste venninner, og min kjære tok seg fri fra jobb for å være hjemme med gullet så jeg kunne dra på første fest med vennegjengen på ett år! Det ble SUKSESS! 

Jeg dresset meg opp, og på bussen ned til sentrum kjente jeg tigeren i meg stikke i brystet. Jeg smilte, og tenkte at nå, 3 mnd etter fødselen, er jeg klar til å begynne å gå ut igjen! Jeg er glad jeg tok meg tid til å bare slappe av hjemme. Når man får barn tar babyen opp all oppmerksomhet, og det er ikke bare å dra fra den lille. Nå var tiden kommet, og jeg var klar som et egg til å feste på gamle-måten.

Jeg møtte bursdagsbarnet og en annen venninne, og sammen dro vi i samlet flokk på trikken. Vi møtte venninne nr.3, og vi tuslet oss til leiligheten festen skulle være. Til slutt var leiligheten full, og etter tre glass cava begynte jeg å føle meg ganske full jeg også. Ikke full-full, bare lettere brisen. Jeg gikk over til cola, og angrer ikke i dag! Nesten hele vennegjengen var der, og jeg fikk med meg hva som har skjedd siden jeg gikk inn i svangerskap/barnemodus. Jeg fikk vite at en kompis skal bli pappa, jeg fikk vite at to venninner har fått seg kjæreste, og jeg fikk vite hvem som har rotet seg borti hvem.

På ett eller annet tidspunkt havnet jeg og noen andre i en seng, og plutselig flyttet vi oss til et kontor med en madrass og null lys. Jeg fant meg et fang, og så satt vi der stablet oppå hverandre mens det ble fortalt grisehistorier og pratet om sex og sjekking. Jeg merket hvor deilig det var å kjenne at selv om jeg har fått barn så er jeg den samme gamle. Det barnløse ikke forstår er at når man får barn så forandrer man seg på mange måter, men holdninger og meninger består, selv om vi ikke roper like høyt om ting lenger. Man får andre prioriteringer, og man mister ikke selg selv, man bygger bare på den man er in the first place. Det går fint an å få andre prioriteringer uten å miste seg selv! Det merket jeg i går, på samme måte som jeg merket hvor godt det var å vite hva som ventet på meg hjemme.

Etter mye griseprat fant bursdagsbarnet ut at hun ville ut på byen, og jeg og noen andre joinet gladelig på. Vi tuslet oss i samlet flokk til uteplassen Sosialen, og etter ca 20 underholdende minutter i kø slapp vi inn. Det var stort, mange mennesker og god stemning! Men etter noen minutter kjente jeg hvor sliten jeg egentlig var. Jeg hadde allerede vært 7 timer på fest, og jeg merket et sug etter å komme meg hjem til lenestol og kjæreste. Jeg ringte svigerfar som hadde tilbudt seg å kjøre meg hjem, og etter å sagt hade til gjengen klartret jeg inn i bilen.

Det var utrolig godt å komme hjem, og det var utrolig godt å tenke på hvor fantastisk kvelden hadde vært, og hvor fantastiske venner jeg har. Jeg ble kjent med mange nye, spennende mennesker, og jeg gleder meg til neste gang jeg kan ta turen ut!

Kveldens antrekk! 😉