Som forelder er man ansvarlig for et lite menneske, og det finnes en hel jungel av regler og rutiner som skal hjelpe oss som foreldre å skape et best mulig grunnlag for barna våre. Men er alle reglene og rutinene bra å presse på foreldre? Og skal man høre på alt man leser? Skal man føle seg som en dårlig forelder bare fordi man følger sin egen intuisjon og gjør det man selv mener er best?
Jeg er av den oppfatning at man skal spørre familie og venner om råd om man lurer på noe, og høre på de råd som blir gitt. Men man må også sortere ut de rådene man får, og gjøre det man syns passer best til sine egne prinsipper og barn. F.eks har min mor og stemor hjulpet meg masse etter Leo kom til verden, og kommet med mange råd som har funket bra for lillegull. Men jeg har også laget min egen twist på ting så de skal passe inn til det jeg og sambo mener er riktig. Nå som Leo begynner å forstå mer og blir eldre er det viktig å lage regler og rutiner (og følge dem) som gjør at han får en enklere hverdag og han vet hva som skjer. F.eks har leggetider blitt fast mellom kl.22 og 23 om kvelden, og sovemønsteret hans har blitt veldig tydelig. Nå sover han i vugga si fra kl.22 eller 23 til kl.02 eller 03, så ammer jeg en halv time og skifter bleie om det trengs, så sover han videre til kl.05 eller 06, og da er det ny amming. I det siste har jeg begynt å ta han opp i senga vår når han våkner kl.06, og så sover han på armen min etter han har spist. Da sover han lett til kl. 08 eller 09! Om jeg legger han i vugga kl.06 våkner han kl.06.30 og er lys våken. Så da får han heller sove i senga vår så jeg får sove noen timer lenger enn at jeg må opp kl.06.30!
De fleste sier barn ikke skal vennes til å sove i foreldrenes seng, og jeg er veldig enig. Det er en uting at de ikke skal greie å sove i egen seng, men ikke ta det som kritikk til de som samsover med barna sine! Alle foreldre bestemmer hva som er best for sine egne! Jeg liker bare ikke tanken på at Leo skal sove hele natten i sengen vår. Men de timene han sover i sengen vår om morgenen er liksom litt annerledes. Da er det mer kosestund sammen før vi står opp, selv om alle tre sover. Mange mener jeg ødelegger for meg selv ved å la han sove de timene i sengen vår, men jeg er ikke helt enig. Når han blir større er han hjertelig velkommen til å sove i sengen vår noen timer når han våkner om morgenen, men han må pent nødt til å sove i egen seng hele natten. Så da får bare folk mene jeg gjør dette feil!
Jeg mener også at det er vanskelig å få til daglige rutiner på alt når barnet er så lite. Babyer er trøtte og sultne veldig random i løpet av en dag, og dagene er aldri like! Nå har vi fått til soverutiner, men det er også det eneste. For hvordan lage rutiner til en baby på en mnd?? Det finnes mange gode og dårlige rutiner der ute, men jeg liker ikke å bli kritisert fordi jeg gjør det jeg mener passer oss og Leo best. Hver forelder må få lov til å prøve seg frem så lenge det ikke skader barnet! Rutiner er veldig viktig, men de må jo være gamle nok til å skjønne hva det dreier seg om før vi prakker på dem masse regler! Jeg syns vi skal la de små være babyer så lenge de er det. Nå skal alle være så store og smarte før tiden, men jeg elsker at Leo er liten og uskyldig enda, og jeg elsker de timene han ligger i armkroken min om morgenen og ler og smiler og koser seg sammen med oss. Jeg elsker også å se han sovne med et smil om munnen i armkroken min og vite at han er varm og trygg.
Jeg har også hørt at man må være forsiktig med å gi barn for mye kjærlighet fordi det skjemmer dem bort, og det er jo galskap! Barn kan ikke få for mye kjærlighet og trygghet!!! Man skal elske barna uten begrensninger, og det er vår jobb å vise dem at vi elsker dem og vil passe på dem! Som offer for barnemishandling er det viktigste for meg at Leo vet han er trygg og elsket, og jeg skal gjøre alt som står i min makt for at han aldri skal være redd meg eller faren sin! Han skal vite at uansett hvor sinte vi blir så kommer vi aldri til å skade ham! De som mener man må være forsiktig med kjærlighet burde ikke få barn!
Så hva gjør man med alle reglene og rutinene der ute i jungelen? Man sorterer ut det man liker best, og leter seg frem til sine egne regler og rutiner etterhvert som man blir mer trygg på seg selv. Bare DU vet hva som er best for deg og ditt barn! 😉
Leo og mamma koser seg!
Tigerhulen 
Et veldig fint innlegg som viser hvor reflektert du er, Tone! Synes det er imponerende jeg, og er sikker på at med de holdningene der er du og kommer du til å fortsette å være en super mamma for Leo. Vondt å høre at du har opplevd mishandling 😦 Det fortjener ingen 😦
❤
Takk for fine ord 🙂
Jeg ble mishandlet av stefaren min i ti år, så vet hvor vondt det er å være redd en forelder. Jeg skal i alle fall sørge for at Leo aldri skal bli redd sine foreldre! 🙂
Kjempebra innlegg! Og jeg er så enig i det du skriver!! 🙂
Angående å sove i samme seng, hva er dumt med det, så lenge man er klar over at det muligens vil bli en kamp senere? Tok også selv alltid vesla over i senga vår om morgenen, og har alltid hatt hun der om hun har vært syk e.l. Bare kos det, og trygt under sykdom at hun kunne ligge rett ved siden av meg så det var enkelt å kjenne på feber osv.
Nei, gjør som du føler for, det viktigste er at ungen selv og foreldrene er fornøyde med det valget som tas! 🙂
Takk! 😀
Nei jeg ser ikke problemet jeg heller. Så lenge han vet han må sove i egen seng om natten blir det jo ikke en kamp senere. Om morgenen er det jo bare kos å ha lille gullet der 🙂
Jeg har ikke barn enda, men allerede hører jeg også fra venninner og søstre hvordan de oppdrar ungene, hvordan rutinene deres til ungen er osv, og har fort registrert hvor forskjellige alle er!
Det jeg har tenkt på i den anlednin, er hvordan mødre og barna deres er i forhold til barnevogn rutinene. Feks hun ene venninnen min tvinger alltid ungen til å sitte i barnevognen selv om dattera er 2 år og allerede kan gå. Datteren skriker og skriker og vil så gjerne gå litt også. Søstera mi er flink til å la sin datter på 2 år gå ved siden av barnevognen og bruker vognen mest når ungen er sliten og vil sitte litt. Jeg ser mest effekt på søstera mi sin unge når vi er på café: for da klarer ungen fint å sitte stille i en time, for da har hun allerede brukt mye energi på å gå. Mens venninnen min sin datter løper og løper rundt som en galning i caféen for å få brukt energien som har vært i vognen.
Men igjen: en annen venninne, har en unge som både sitter stille på cafe og i vognen…så utrolig individuelt hvordan ungers behov er på når det kommer til vogna!
Så det er ikke lett å vite hva som er riktig i grunn: selv om jeg syntes det søstera mi er riktig, så betyr det ikke at det stemmer sånn når jeg får unge. For unger er forskjellige…:-/ Og sånn tenker jeg for din del også: unger og mødre er forskjellige…
Fint innlegg forøvrig…! For det satt litt fingern på det jeg selv har tenkt angående forskjellige rutiner generelt men spesielt til barnevogn greia (dunno why jeg har fått en hang-up på foreldres barnevogn rutiner når de går turer….)
Leo er heldigvis for liten til at vi har kommet til rutiner i vogn siden han ikke kan gå selv. Han har liksom ikke andre valg enn å ligge 😉
Men skjønner deg godt! Syns det er tåpelig at barn som kan gå selv skal tvinges til å sitte i barnevogn hele tiden. Om de blir slitne skal de selvfølgelig få sitte, men så lenge de har masse energi er det jo best for dem å gå ved siden av så de får trene! Ingen vinner på å sitte stille i vogn lenge. Da blir de mer hyper fordi de ikke bruker energien sin! Men som du sier: dette er som alt annet veldig individuelt! 🙂
He he…sant så sant…men tiden flyr fort, for om litt så går nok også Leo…men du har jo nok av tid likevel til å tenke over det, og det virker som om du allerede har gjort litt tanker om det. 😉
Det er liksom litt ironisk det hele: at først bruker ungen et heeeeeeeeeelt år (eller i hvertfall mange maaaaaaange måneder) på å lære å gå, for så å tvinges til å sitte stille i barnevognen av moren. (bra sagt, de blir hyper av å måtte sitte mye stille! )
Og forøvrig: da jeg jobbet på café, registrerte jeg også fort hvilke barn som hadde fått lov til å bevege på seg (dvs gå tur ved vognen) og hvilke som hadde blitt tvunget til å sitte i vognen og samle opp mye energi og mark i rumpen. For naturlig nok, så satt de som hadde gått lenge med mammaen sin rolig på café, mens andre ungene var rastløse og ville gå hele tiden rundt på caféen. Jeg så så klart at de ungene som beveget seg mye i cafeén igjen ofte nektet å sitte i barnevognen når de skulle ut av caféen, fordi de forband det med tvang og ulyst. Mødrene sier da bare at barnet er vrang når de ikke har lyst til å sitte i vognen. Men herregud, er det noe rart`? Kjenner selv at jeg får mark i rumpen bare av å tenke på å sitte leeeeeeenge, og hva får ikke da en unge??
Men jeg skjønner jo litt hvorfor de mødrene som tvinger ungene sine til å sitte i vognen: fordi det er lettere å ha kontroll på ungen så den ikke løper overalt når man går tur i byen, langs gågater osv…., for det er mye som kan skje en liten en om man ikke har dem i vognen…men søstera mi har fint klart å oppdra ungen sin på to år til omsider å gå ved vognen. Måten storesøster gjorde det på, var å alltid ha med moren vår eller meg med seg i begynnelsen. En trillet barnevognen og en holdt småen i hånden. Etter hvert klarte småen å skjønne at det var lurt å holde seg i nærheten og holde i hånden når vi er på shoppingsentre, langs veier osv…småen fikk også lov til å løpe litt rundt så lenge hun holdt seg i nærheten og det ikke er så mange mennesker rundt. Det er utrolig hva barn forstår allerede i to års alderen faktisk, for småen skjønner liksom når det begynner å bli nødvendig å være i vognen når storesøster sier så når det begynner å bli uoversiktelig mange mennesker rundt oss, men småen vet vet også at hun skal få gå igjen straks det roer seg ned. Så det blir faktisk aldri skrik og vræl i barnevogn situasjonene.
Klarer storesøster å lære en to åring dette fra småen kan gå, kan vel andre det også? Joa, skjønner jo litt at det ikke er lett, spesielt hvis man har to og tre unger som løpe overalt…da er det kanskje lettest å stue dem nedi barnevognen…men hvordan gjorde de det i gamledager da, når det ikke var særlig med barnevogn? De klarte det vel før i tiden å ha kustus på barna under 3 år på tur, gjorde de ikke?
(ps: Tror jeg har tenkt mye på dette med barnevogn rutiner nettopp fordi jeg har jobbet på café)
Om du har jobbet på cafè tror jeg nok du har sett din andel barn i barnevogn ja!! Husker selv hvordan det var.. Grøsser litt ved tanken! Leo må i alle fall pent nodt å lære seg å gå ved siden av vognen til han blir sliten! 😉