kommunikasjonssvikt!

Babyer er ikke alltid lett å forstå seg på. I alle fall ikke sønnen min! Han kan smile og le i ene øyeblikket, for så å snu tvert om å komme med største verandaleppa i verden før sirenen begynner å ule for fullt i neste øyeblikk. Hvorfor han smilte vet ingen, og hvorfor han plutselig begynte å hyle vet vi heller ikke. Ganske frustrerende for en mor! Han kan også gråte og sutre, og med det samme jeg legger han til brystet for å amme så begynner han å smile stort. Det å spise er plutselig ikke så viktig lenger…

Ja babyer er rare dyr. Det er ikke bestandig lett å vite om de trenger ny bleie, er sultne, trøtte eller oppmerksomhetssyke. Eller en lett blanding. Leo har som regel en lett blanding, og da er det min jobb å finne ut hva som haster mest. Om jeg bommer blir det ørene mine sitt problem!!! Heldigvis er jeg velsignet med et rolig barn som gråter minimalt, og som bare kjefter/bjeffer om det er noe han vil. Og som regel kan jeg lese ganske bra hva det er han vil! Men man vet jo aldri. Plutselig bommer man!

Leo Nicolai

Leo Nicolai

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s