Som gravid lærer jeg noe nytt om meg selv hver eneste dag. Jeg lærer at jeg kan ha vondt i muskler og ledd jeg ikke visste jeg hadde, at man kan spise mye og likevel ikke bli mett, at jeg går ned i vekt når jeg er gravid fordi forbrenningen er så høy, og ikke minst at jeg blir sosial analfabet nå som jeg er gravid. Jepp! Tigerkvinnen er ikke lenger et sosialt dyr, tigeren har trukket seg tilbake og blitt «voksen»…

Selv om jeg ikke drikker så mye alkohol, og selv om jeg aldri er full lengre, liker jeg å ta meg en fest med gode venner. Ikke bare fordi det er fest, men fordi vennegjengen gjør noe sammen! Ikke trengs det alkohol heller for å ha det moro, men slikt er bagateller. Vi er en sammensveiset gjeng som bare vokser i omfang, og det er svært koselig med nye tilskudd 😀

Dessverre har jeg forandret meg mye siden jeg ble gravid. Det som før var moro har nå blitt et ork. Jeg snakker ikke om vennene mine, jeg snakker om det å være sosial. Her om dagen møtte jeg to kompiser til en milkshake, og selv om det var veldig koselig kjente jeg at de timene tappet meg for alt av energi. Jeg kunne knapt gå på grunn av store smerter da jeg kom hjem, og hodet var så tungt at jeg trodde migrenen skulle bryte ut når som helst. I går var jeg på filmkveld med en annen god kompis, og jeg var ødelagt da jeg kom hjem.

I begynnelsen av svangerskapet var jeg en del kvalm og mye trøtt. Det var unnskyldningen for å dra hjem tidlig da. Hva er unnskyldningen nå? *sukk* Jeg har virkelig fantastiske venner. Men jeg skjønner det ikke er så lett for dem heller! Jeg har KUN baby å prate om for tiden, av den enkle grunn at jeg er mye hjemme og har ikke så mye annet som skjer akkurat nå. Jeg er sykemeldt og har ikke annet å gjøre enn å lese om svangerskap og babyer.. Bekkenløsningen hindrer meg jo i å dra på eventyr! Så da føler jeg egentlig at når jeg møter venner blir samtalen veldig ensporet fra min side, og det liker jeg ikke. Samtidig er jeg ikke vant til å føle meg kjedelig som jeg gjør nå, og det sperrer litt for å ville være sosial.

Jeg vet dette bare er i mitt eget hode, og at jeg er like velkommen i gjengen som før, jeg bare føler meg litt på kanten nå. Jeg er jo omtrent eneste som er i forhold, og er i alle fall eneste som er gravid! De andre jeg kjenner som er gravide har jeg liten eller ingen kontakt med, og de bor i andre byer.. Noen som vet hva man kan gjøre for å komme over disse sperrene? Jeg vet i alle fall ikke hva jeg skal gjøre for å komme over denne kneiken.

Til venner: Jeg beklager at jeg tar lite kontakt for tiden, det er ikke personlig!!! Jeg er bare litt reservert fordi jeg føler jeg ikke kan bidra med noe spennende, og jeg føler det blir for mye babyprat fra min side! Dere må da bli lei av å høre på! Prøver å begrense da! 😛 Dere må bare rett og slett røske tak i meg å riste fornuft inn i meg.. hehe… I tillegg blir jeg reservert for å møte folk siden jeg får fort vondt og da vet jeg ikke om jeg greier å komme meg hjem igjen på egenhånd, så blir en litt kjip situasjon! Grunnen til at dette skrives på blogg? Så får jeg sagt det til alle på èn gang.. blir så mange sms ellers, og jeg HATER å skrive sms!! 😛 Dere er uansett best! Glad i dere!! ❤