Her om dagen fikk jeg en mail fra journalisten som kontaktet meg ang. intervju om frimodige kvinner i KK. Denne gangen var temaet derimot noe helt annet! Det gjaldt aldersforskjell i forhold. Jeg kunne dessverre ikke stille fordi min kjære ikke hadde noe lyst, men det satte fortsatt tannhjulene i gang oppi hodet mitt, og tanker og meninger jeg ikke hadde før dukket plutselig opp. For hva er det egentlig som er så tabu med stor aldersforskjell? Det er 17 år som skiller meg og min kjære. Noen vil si at det er mye, men vi legger ikke merke til det. Jeg er veldig voksen for alderen, og han er litt yngre for alderen. Ingen gjetter han er 40 hverken i oppførsel eller utseende, men det er jo fortsatt litt rart å tenke på at han tok lappen da jeg var bare to år gammel! 😛
Jeg tror om det er noe som «avslører» alderen hans så er det gentleman-faktene. Han åpner bildører og alt annet av dører, han henter ting til meg , passer på meg på en måte jeg ikke har sett hos andre menn, han er veldig moden samtidig som han har ganske barnslig humor, og han er veldig oppegående og løsningsorientert som vises i mindre grad hos yngre mennesker (som meg). Når vi da ikke merker aldersforskjellen syns jo jeg det er rart at noen reagerer på at jeg har funnet meg en som er så «gammel». Hva er galt med det? Jeg har alltid gått etter eldre menn, og har funnet ut at jeg kommer veldig sjeldent overens med folk på min egen alder. Det vises både på alderen til vennene mine og tidligere lekekamerater. Veldig få er under 28-30 år. Så hva er da galt i finne seg en eldre kjæreste?? Det viktigste er jo å være lykkelig? Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå, og aldri møtt en mann som passer så perfekt til meg som min kjære gjør. Så skulle jeg da takket nei til forhold fordi 17 år skiller oss? Kan noen forklare meg hvorfor?
Familien min var veldig skeptisk, og jeg skjønner dem godt. De tenkte gammel gris som går etter smårips, og særlig ene onkelen min var veeeeldig skeptisk da jeg tok han med på besøk første gang. De er jo omtrent like gammel, og kjæresten min er tross alt 6 mnd ELDRE enn mamma 😛 Men etter bare en liten stund var min kjære godtatt av både onkel, tante og deres to nydelige barn. Til og med hun som er minst og er ekstremt beskjeden ville leke med han! Bestemor elsker han, mamma og kona hennes liker han godt, og søsknene mine digger han. Alt i alt er jo det helt perfekt! Så hva er galt med 17 år forskjell??? Jeg forstår det ikke. Hadde jeg vært 18 og han 60 så hadde jeg forstått det, men så lenge de er lykkelige burde ingen dømme den forskjellen heller. Men sånn er samfunnet i dag. Døm andre før man kan blir dømt selv… Håpløst…
Noen som har meninger om temaet? Noen som har fått negative reaksjoner på å ha en eldre eller yngre kjæreste?
Tigerhulen 
Det er forståelig at noen kanskje reagerer litt, 17 år er jo tross alt ganske mye, men så tror jeg også at menn på din egen alder kanskje ikke ville klart å takle en Tigerdame som deg 😉
En ting er hva utenforstående synes om aldersforskjellen, men det er faktisk dere to som må forholde dere til det, og jeg har ikke fått inntrykk av noe annet enn at det går svært, svært bra 🙂
Det jeg ofte ser at kan være et problem med aldersforskjell er at partene er i forskjellige stadier i livet. Den ene er kanskje student mens den andre har fast jobb og er klar for å etablere en familie. Men også her får jo jeg inntrykk av at dere er på samme stadiet, og da er det jo ikke noe problem der heller..
Som sagt forstår jeg at folk kan være litt skeptiske, men jeg tror også fullt og holdent på at de rette folkene kan takle en stor aldersforskjell helt fint 😉
Veldig bra kommentar! Det er sant som du sier: Om man er på samme stadie i livet spiller det ikke noe rolle hvor gamle man er. Jeg takler ikke yngre menn, og de takler ikke meg 😛 Jeg er nok litt for egenrådig 😉 Det viktigste av alt er at man selv er lykkelig, og at ting fungerer. Både jeg og han har høye krav til en partner, og vi utfyller begge hverandres lister. Det er jo en bra start det 🙂
Da vi fant ut at jeg var gravid taklet han det mye bedre enn meg, noe som også viser hvor stødig han er. Om det kommre av alder eller om det er fordi han er rolig som person er jo ikek godt å vite, men av historier han forteller har han vært borti litt av hvert som ikke var fullt så rolig da han var yngre 😉 Jeg mener alder er et tall, og hvordan du oppfører deg og tenker kommer helt an på hva man har opplevd i livet. Jeg ble fort voksen, og det merkes godt at de som kjenner oss ikke merker det er stor aldersforskjell 😉
Ett sitat fra Jeanne Moreau kan passe bra her: «Alderen gir ingen beskyttelse mot kjærligheten, men kjærligheten gir en viss beskyttelse mot alderen.» 🙂
Fine ord fra en klok person 🙂
Tenkte jeg måtte legge igjen et spor jeg også, ikke bare lese. Helt rett Tone, alder er bare ett tall. Så lenge begge parter er komfertabel med det og er lykkelige er det det aller viktigste! 17 år er en del ja, men du er da voksen og dermed ingen problem. Synes heller at stor aldersforskjell kan være problematisk hvis den ene parten feks er under 18, men tenker helt annerledes når man er 15 enn når man er 20. Min kjære er 3 år yngre enn meg og jeg har aldri hatt det bedre i hele mitt liv! ❤ Det er jo ingen stor aldersforskjell, men de jeg har vært sammen med før har vært eldre enn meg. Så det finnes ingen fasitsvar på dette 🙂
Så koselig at du legger igjen kommentar 🙂
Om kjæresten er yngre eller eldre spiller ingen rolle så lenge du har det bra! Veldig glad på dine vegne!! Fasit er oppskrytt.. tenk så kjedelig det hadde blitt om man hadde ferdig svar på alt!?
Og tenk så kjedelig om man måtte vrake en potensiell perfekt kjæreste om alderen var det eneste som ikke stemte i forhold til fasit!
ja ikke sant! Hadde vært triste saker…
Ha ha! Da slo du meg med et år i aldersforskjell rekord! Første eksen min var 16 år eldre enn meg da jeg selv var 17….;-)..
Jeg tror det var en litt sånn «liksom-regel» om det med hvor mange år som er godkjent aldersforskjell forøvrig:
«del den eldstes alder i to og pluss på med 7, så får man tallet på hvor gammel den yngste i forholdet kan være i forhold til den eldstes partner før:
*1: folk reagerer på aldersforskjellen
*2 hvor man er på tilsvarende modenhet og stadie i livet uten at det blir for stort sprik mellom partene pga aldersforskjell.
Er man yngre enn det grensetallet som kommer opp når man gjør regnestykket, så er man «for ung» for den eldste partneren; er man eldre, så er det «godkjent» grense for aldersforskjell mellom partene.»
Feks da jeg traff mannen min, var han 34 og jeg 23. Fortsatt 11 år mellom oss, men hvis man bruker «matematikk-regelen om alderforskjell» som nevnt ovenfor, så var aldersforskjellen akkurat under grensen, for da burde jeg vært 24; et år eldre. Men i dag så passerer vi testen: han er 39 og jeg 28,for da er jeg over grensen på 26 1/2 år for «godkjent» minste alder for den eldste i forholdet.
i forhold til deg og typen din….hmm…du er 24 år og han 40…..da «burde» du «ideelt» sett vært 3 år eldre…..men hey! Det ser du ut i fra matematikken at det løsner seg opp med årene akkurat som det gjorde for mannen min og meg. 😉
Og en 60 år gammel mann/kvinne med en 18 år gammel jente/gutt, passerer ikke testen. 60 delt på 2 pluss 7 er 37. Så grensen på hva den eldste i dette tilfellet kunne hatt av yngre partner er 37….
Håper dette ikke ble for kronglete…:-/
Får vel supplere med et ordtak hvis det ble for kronglete:
Kjærlighet kjenner ingen alder….så «liksom alderforskjells regelen» jeg ramset opp er eventuelt fin som rettesnor, men ingen lov!) 😉
Veldig bra kommentar! Tommel opp!! 😀
Ser poenget med rettesnoren her, men det er så mange preferanser og ulike former for forhold, så det kommer vel litt an på? Jeg gikk nok over denne grensen her, men det var ok for meg/oss. Men man må jo være realistisk iforhold til hva man kan vente av et slikt forhold… Eller?
Alle forhold har elementer som passer for det aktuelle paret/forholdet. Det er ingen fasit på hvordan et forhold skal fungere, dette må man finne ut på egenhånd med sin partner/kjæreste/elsker. 🙂
Men som du sier må man jo være realistisk, og ha forventninger som overgår realiteten kan jo ofte ende i skuffelse. Eller?
Jo, jeg ble veldig skuffet. Jeg ble lurt til å tro at jeg var spesiell for henne, men at hun ikke turte å avsløre forholdet vårt til familien. Jeg er fem år yngre enn yngste sønnen, så vi ble enige om at forholdet vårt ble mellom oss. Og jeg syntes det var greit. Det var veldig spennende å komme hjem til en dame, som var eldre enn min egen mor, som viste meg hvor tiltrukket hun var av meg… Føltes immari ulovlig, og jeg syntes det var greit å være forført, og tja… Litt utnyttet.en jeg hadde gjort det før. Det føltes immari deilig… Husker første gang da jeg var 16…. Er vel ikke helt bra, men jeg ville jo selv. Jeg var jo seksuellt tiltrukket av damer som jeg møtte gjennom både skole og familie lenge før jeg ble kjønnsmoden. Kan jeg være født sånn? Husker jeg var veldig fasinert av både klasseforstanderen min, og min egen tante. Har alltid hatt dårlig samvittighet for det… 😦 følt at jeg er syk, som føler meg så seksuellt tiltrukket av damer som jeg treffer, både hjemme og som jeg sa i skolen… Det er veldig slitsomt å ha denne tiltrekningen… Ønsket i mange år at noen skulle finne det ut. At jeg kunne dele det med noen… Men…. Håper at noen har innspill… :))
Slike spørsmål du har her om du er født sånn er det nok bare psykolog og du som kan svare på. Jeg har ikke noen flere innspill enn de jeg kom med tidligere, men så lenge du er konfortabel med å ha det sånn er det ingenting galt i det i mine øyne! 🙂
Jeg har vært i et par forhold med ganske mye eldre partner. Første gangen da jeg var 16. Hun var 47, og det funket IKKE… Når jeg tenker på det idag, så ser jeg jo at det grenset til det virkelig ulovlige! Men, jeg tenkte ikke at det var feil å innlede et slikt forhold da. For meg var det jo bare helt fantastisk spennende at en kvinne som var så mye eldre enn meg, ville ha meg. Men etter hvert fant jeg ut at hun var gift og at hun bare hadde meg for spenningens skyld. Jeg var nok for ung til å se at dette ikke kunne funke, og tenkte vel aldri over konsekvensene av dette forholdet. Det var tenning for meg, men ser jo at en slik aldersforskjell aldri kan lede til noe annet enn et seksuellt forhold, som forøvrig er så tabu at jeg ikke tør tenke på hva som ville skjedd hvis noen oppdaget oss sammen…
Senere, når jeg ble 30 (jeg er nå 33) møtte jeg en eldre kvinne gjennom en kontaktannonse. Hun er idag 63, og var 60 da jeg traff henne. Vi har begge vært ærlige om hensiktene våre, og vet at selv om vi har det fint når vi er sammen, så vil vi ikke kunne fortelle om dette til familie og barn. Vi har begge barn, og hennes er på min alder og litt til. Men, for oss er det jo selve aldersforskjellen som er tiltrekningskraften i det hele. Vi/jeg syns faktisk at forskjellen spiller en gangske stor rolle, når det faktisk var dette som trakk oss til hverandre i utgangspunktet. Er det feil? Jeg har hatt samboer på min egen alder, og vi har to flotte barn sammen. Men når vi gikk hver vår vei, ville jeg bare finne en flott dame, mye eldre enn meg, fordi det er jo det jeg alltid har vært tiltrukket av. Og det fant jeg… 🙂 Men selv om det er helt fantastisk å kunne treffe en flott eldre kvinne, blir vi aldri et par, som åpent kan leve sammen. Vi fant ut at dette ble for mye for våre venner og familie, og at vi ikke ville bli akseptert. Ja, så vi valgte å være gode venner og elskere. Og det er det som er poenget her, med en så stor aldersforskjell er det nærmest umulig å ha et samliv, og ha felles venner. Jeg tror jeg ville følt meg ganske teit når hennes venner, som kunne vært venner av mine foreldre skulle truffet meg første gang…*S* INGENTING til felles, og det ville bare vært pinlig…
Det har det siste halve året blitt slutt på våre møter, da hun traff en mann på sin egen alder. Og det måtte jo gå slik… Men det var vel ikke feil å ha det fint sammen, så lenge det varte? Så lenge begge ville ha det slik?
Jeg vil fortsatt være tiltrukket av mye eldre kvinner, og jeg håper jeg treffer en flott dame, som deler mine preferanser her… Syns ikke det er feil, selv om det aldri kan bli et forhold slik vi er vant til.
Hmmm… Håper du/dere skjønner hva jeg mener… Og ikke dømmer så hardt…
🙂
Takk for at du deler din erfaring med dette! 🙂
Når man er 16 og 47 er nok aldersforskjellen så stor at det ikke kan funke i mine øyne, men dette er jo opp til hver enkelt forhold å finne ut av. Men f.eks. 27 og 62 kan godt funke fint om man møtes på midten mentalt. Det er da ingenting galt i at du vil finne deg en eldre dame! Det er din preferanse, og den skal du være stolt av. Jeg har alltid blitt tiltrukket av eldre menn fordi jeg har funnet jevnaldrende gutter umodne og barnslige uten livserfaring. Ingenting til felles er bare forbokstaven!! Men nå har jeg funnet en mann jeg trives veldig godt med, og som gir meg det jeg trenger. Vi møtes på midten, og selv om det er 17 år forskjell plages vi ikke av det (selv om han er eldre enn moren min!) Vi merker aldersforskjellen en sjelden gang, men ikke på alvorlige ting.
Jeg syns du skal rette ryggen litt og se på forholdene dine som en livserfaring. I mine øyne er det ikke vits i å gå inn i seriøse forhold før man finner noen som passer deg. Da er det mye bedre å prøve seg frem litt, uansett hvilken alder kvinnene har! Men det er jo bare min mening. 🙂
Her på bloggen dømmes ingen, og jeg er veldig glad du delte historien din! 🙂
Hei. Jeg er i dag sammen med en jente på 25, er selv 53. Vi møttes gjennom en felles venn. En jente JEG aldri ville lagt an på. Det var hun som kom til meg. Vi har et fantastisk forhold, og koser oss sammen, både på kvelder, helger og felles reiser. Bor hver for oss ennå. Jeg hadde bare vert alene 1 år etter et drama brudd, med min X som jeg tok i utroskap. Hun hadde vert alene 2,5 år. Også der et drama brudd men uten utroskap. Vi har snakket ut om fortiden, ruker ikke mer tid på den. Mine barn har akseptert henne 100%, og hun går godt sammen med de. Barna bor hos meg. Jeg var veldig reservert i starten, usikker på hva en så flott jente ville med meg. ( For hun er virkelig flott, en du garantert snur deg etter. ) Men hun er tydelig på et hun er seriøs, og viser dette hele veien. Vi ler mye, koser oss. Og vi har felles drømmer om både fremtid og lignende. Hun sier hun har tatt et valg om ikke å få barn, men for meg er ikke det avgjørende. Det valget er ane og alene hennes. Så får man se om dette kan holde. Men mentalt er vi på samme sted, jeger nok ung i hodet, og utsende messig tippes jeg til mellom 40 og 45 et sted. Henne kan du tippe til alt fra 22-30. Men det er det mentale som betyr noe.
Alder er bare et tall 🙂 Jeg og sambo smiler hver gang det kommer nyheter om folk med 15+++ års aldersforskjell som gifter seg o.l., som om det skulle være noe sensasjonelt. Vi trives med 17 år forskjell, og det er jo det som betyr noe. Mentalt er vi jo jevnaldrede. Bra du har funnet deg en dame som du har det bra sammen med, og at de rundt dere aksepterer det. 🙂