Et nytt år står for døren, og dommedags året 2012 står for dør om noen dager. Dette er visst det året verden skal gå under, og med alle katastrofene rundt i verden de siste årene er ikke dette helt usannsynlig. Men jeg velger å se forbi alt dette, og tenke at år 2012 skal ble bedre enn mine tidligere år!! Som alle har jeg nyttårsforsetter, men om de vil holde for tiden vise.

1. Gå ned i vekt!
2. Få mer overskudd (og bedre helse) til å kunne orke å leke mer med Leo!
3. Få mer kjæreste tid med sambo! (kjære venner: fra 2012 vil forespørsel om barnevakt komme hyppigere!) 😉
4. Få meg psykolog så jeg kan begynne å bearbeide saker og ting.
5. Få mer overskudd og tid til mine kjære venner!

Dette var mine forsetter i år! Har DU noen?

Ellers er det lite blogging her om dagen. Jeg vet ikke hvorfor, men lysten har liksom svunnet hen litt etter litt. Jeg kunne skrevet om jobben min, mer om Leo, diett og trening,  livet mitt generelt, men jeg orker ikke. Jeg er ikke motivert til å blogge, og jeg er ikke motivert til å dele livet mitt med en dataskjerm. Jeg aner ikke hva som har skjedd, selv om jeg har en mistanke.

For første gang i mitt liv har jeg funnet en plass der jeg føler meg hjemme, og funnet meg et liv som gir meg mening og innhold. Mitt tidligere liv ga meg også mening og innhold, men på en heeelt annen måte, og på et annet nivå. Mitt forrige liv gjorde meg rastløs, mitt nye liv gjør meg rolig. Jeg føler meg endelig hjemme et sted, og jeg føler jeg hører til hos sambo, Leo og mine herlige svigerforeldre. Selv om det er tøft å være foreldre takler vi det greit, til tross for at vi ikke har så mange rundt oss til å hjelpe til.

Heldigvis har jeg venner som tilbyr seg, det er bare jeg som er dårlig til å benytte meg av tilbudene! Det skal det blir en slutt på, og i 2012 kommer venner til å få langt flere forespørsler om å være barnevakt til den herlige sønnen vår! 😉 Nytt år = nye muligheter, men det er ikke mye jeg vil forandre. Jeg trenger å bli flinkere til å trene for å få bort fleskemagen min, men det må bare komme som det kommer. Nå må jeg bruke det lille jeg har av energi til Leo, og det tar på å være småbarnsmor til et stabeist som Leo!

Han har nemlig arvet sin mors temperament, og blir fly forbanna når han ikke får det på SIN måte. Som den «slemme» mamma’n jeg er vil jeg gjerne at ting skal skje på MIN måte, så vi prøver å finne kompromiss i hverdagen. Noen ganger ender det med at Leo dunker hodet i gulvet av frustrasjon, andre ganger gjør jeg det. Man må gi og ta litt, men det er vi voksne som setter grenser og regler. Det må den lille tassen bare finne seg i! 😛 Men sint, det blir han. Heldigvis er han ellers blid og glad, og har en fantastisk sans for humor! Det er ikke en eneste dag sammen med den gutten som er kjedelig. 🙂

Året kan egentlig oppsummeres med ett ord: OVERLEVELSE!!!

For det å være foreldre til en baby er virkelig å overleve hverdagen. Vi må overleve søvnmangel, irritasjon, rot, grising, opplæring, trass, bleieskift, rutiner og en heeelt annen livsstil. Det er korrekt det man sier om at man ikke bør gå fra hverandre før barnet er minst 2 år, av den enkle grunn at dette er virkelig tøffe år, særlig med den førstefødte!  Men vi har greid 14,5 mnd, så vi greier det resten av livet også 😉

Ønsker alle mine kjære lesere, venner og familie et RIKTIG GODT NYTT ÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Må alle deres ønsker og forsetter gå i oppfyllelse! ❤