Jeg får ikke så mange kommentarer på denne bloggen, men jeg får mange mail, og det setter jeg pris på 🙂 I går fikk jeg en mail fra en leser som hadde en klage, og sånt må man jo ta tak i. Klagen var at hun menter jeg blogger litt for lite om dagen, og det kan jeg vel kanskje si meg enig i. Do g vil jeg benytte sjansen til å si at det er tross alt min egen blogg, og jeg blogger så mye (eller lite) jeg vil om hva jeg vil. Jeg har også fått kommentarer om at jeg blogger for lite om baby og barn siste tiden, og det er en veldig god grunn til! Jeg har rett og slett ikke overskudd eller ork til å blogge så mye.
Når jeg skriver et innlegg, skriver jeg det fordi det er noe jeg virkelig vil dele med dere. Jeg har aldri blogget bare for å blogge, og noen dager kommer det tre innlegg på rappen, og noen ganger kan det gå uker mellom hvert innlegg. Det betyr ikke at jeg skal slutte å blogge eller slutte å dele ting, men det betyr at jeg i nåværende situasjon ikke har tid/ork/lyst til å blogge mer enn jeg gjør. Det betyr ikke at jeg ikke opplever ting eller har spennende dager, men når man ikke gidder å skrive det ned er det jo liten vits å bruke energi på det?
Blogging har tatt helt av etter jeg begynte å blogge for 4 (?) år siden. Jeg har opplevd å ha en veldig populær blogg som hadde litt for mange lesere, og jeg har opplevd å ha blogger som ikke har hatt lesere i det hele tatt. Denne bloggen har akkurat passe mye lesere, og jeg håper (og tror) de som leser bloggen min leser den fordi de interesserer seg for det jeg skriver. Temaet for bloggen min er livet mitt og meningene mine, og det inneholder så mangt.
Noen har skrevet mail og lurt på hvorfor jeg ikke skriver mer om samlivet med min kjære, og hvorfor han bare blir nevt i forbifarten når han nevnes. Det er rett og slett fordi han ikke vil skrives om, og det respekterer jeg. Han godkjenner alle innlegg der han er nevnt, og jeg har ikke behov for å dele mer av samlivet vårt her på bloggen. Han må få ha sitt privatliv i fred. Jeg blogger en del om Leo, og det er fordi han er for liten til å godkjenne ting selv. Når han blir stor nok til å forstå, og om jeg blogger enda da, kommer han til å få godkjenne det som blir skrevet om han.
Jeg skriver heller ikke mye om min kommende jobb, men så snart jeg begynner å jobbe kommer egen jobb-blogg til å bli opprettet etter enighet med min oppdragsgiver. Siden jeg har eget firma og blir leid inn trenger de ikke godkjenne alt, men de må kunne ha noe å si om det som blir skrevet i sammenheng med dem.
Alt i alt så er det ikke mye blogging fordi jeg ikke har lyst å skrive så mye. Jeg setter pris på leserne mine, og er takknemlig for at så mange interesserer seg, men jeg vet også at jeg hadde ikke hatt så mange lesere om jeg skrev masse svada hver dag, eller re-postet innlegg bare for å skrive noe. Så jeg håper dere er tålmodige, og jeg håper dere forsetter å skrive mail/kommenterer selv om jeg ikke har innlegg hver dag 🙂
Mitt råd: Skriv når du har lyst og la være når du ikke har lyst. For til syvende og sist så er de beste innleggene de du faktisk har lyst å skrive, de som omhandler noe du virkelig har lyst å dele.
Som leser så har jeg bloggen din i min RSS-feed, og alle nye innlegg dukker opp der (så jeg går ikke glipp av noen). 🙂
Agreed!! Jeg har aldri støttet svada-skriving, og jeg kommer ikke til å begynne nå 😉 hehehe… Du er en av de mest trofaste leserne mine, og det setter jeg stor pris på 🙂