Det er noe fredfullt og kjærlig ved å ligge på et leketeppe med det du elsker høyest her i verden, mens han smiler og ler. Han prøver å vise interesse for lekene, og tøyboken som knitrer er den som tiltrekker seg mest oppmerksomhet. Donald-bilen med lyd er bare kjedelig. Jeg legger skatten min på magen, og sterke gutten min løfter hodet og overkroppen uten problemer. Problemene oppstår først når  han undervurderer vekten av sitt eget hode samtidig som han vil vri seg over på ryggen. Det ender med hodet først ned i  teppet! Heldigvis ligger teppet på trimmatter! Litt skriking må til når man overraskende deiser i bakken, men jeg tror  han så det positive i situasjoen, for gråten stilnet raskt da han skjønte at han hadde kommet seg over på ryggen slik planen var.

Jeg svinser rundt ham og tar bilder, og han smiler stort til kamera. Det morsomste er når jeg titter frem fra bak kamera og sier ‘tit tit!’ Jeg er virkelig velsignet med en rolig og blid gutt. Han sutrer minimalt, og kun når det er noe som ikke er som det skal være i hans øyne. Det er ikke alltid vi forstår hvorfor han sutrer, men vi finner som regel ut av det til slutt! Han er veldig flink til å uttrykke seg, og han er ufatterlig smart! Helsestasjonen sier han er veldig tidlig utviklet på alt, og ligger foran veldig mange på hans egen alder. Man blir ikke mindre stolt av det!! Hvem skulle trodd at mammarollen så lang er mye lettere enn jeg noen gang kunne drømt om! Det er jo slitsomt i ny og ne, men det er mest kos og moro.

Jeg legger meg ned ved siden av han på leketeppet og han ser på meg og smiler. Så strekker han den lille hånden sin frem og tar tak i fingeren min. Jeg smelter fullstendig! Tenk så heldig jeg er som har en så fantastisk snill og god gutt!! 😀