Winter wonderland

Solen er på vei opp over blokkene, rimen ligger tykk på alle biler og vinduer, frostrøyken stiger opp når jeg puster ut, og bare noen få mennesker er å se når jeg triller bortover frostlagt asfalt. Jeg har tatt med meg min kjære sønn på trilletur, og allerede etter de første meterne skjønner jeg at jeg har litt for lite klær på meg fra livet og ned. Buksen er for tynn, jeg har ikke strømpebukse på meg. Eier jeg egentlig en strømpebukse?? Jeg er god og varm på overkroppen og på hode, hender og føtter, men lårene mine stikker og mister raskt følelsen. Musikken er på ørene, og barnevognen skyves raskt fremover. Jeg smiler og tenker på hvor bra livet er!

En stopp på butikken for å kjøpe vann og en boks appelsinjuice og så gå videre. Appelsinjuicen renner kjølig og frisk nedover halsen,den blir kaldere og kaldere for hvert sug, men rundt neste sving 100 meter borte kommer ikke mer ut av sugerøret! Juicen har rett og slett blitt til is! Jeg begynner å le, og ler hele veien hjem. Jeg føler meg lykkelig og tilfreds. Kulden gir meg roser i kinnene, og jeg elsker følelsen av frisk luft i lungene! Leo Nicolai sover ikke lenger, men smiler og prater i vognen. Jeg tenker på hvor ufatterlig høyt jeg elsker den lille klumpen i vogna!

Jeg svinger opp innkjørselen til hjemmet vårt, og min fantastiske samboer møter meg smilende i døra og spør om vi har hatt en fin tur. Leo smiler og ler mot oss når jeg tar av ham alle lagene med klær, votter og lue, og vi prater og smiler tilbake. Ingenting er bedre enn å komme hjem til en varm og lys leilighet og synke ned i godstolen foran varmeovnen  etter en lang tur ute i 15 minusgrader! Hadde jeg visst hvor kaldt det var da jeg gikk hjemmefra hadde jeg aldri tatt med Leo ut!!! Heldigvis er han en veldig varm baby, og han hadde mange lag med varme klær på seg nedi en saueskinnspose. Han var i alle fall varm da vi kledde av han! Jeg går på badet og tenker at nå skal det veies bare for moroskyld siden det er en stund siden sist. 2 kg er borte siden sist, og det er tydelig at det å gå tur og trene zumba begynner å hjelpe! Jeg har tre uker på meg til juleformen må være på plass i den fine nye julekjolen min, og jeg gleder meg bare mer og mer til jul, og det er mange år siden jeg gledet meg til jul!!! I tillegg er mamma på besøk i Oslo, og nok en gang har hun laget julekalender til meg med 24 spennende pakker! Dette gjør hun hvert år, men i år ble jeg og hun enig om at hun slapp å lage til meg. Men hun lurte meg, og jeg fikk likevel!! Snille mamma’n min! 🙂

Livet er virkelig herlig, og jeg er en veldig heldig kvinne! 🙂

Leo Nicolai

Leo Nicolai ute i kulda

2 thoughts on “Winter wonderland

  1. Ah! Så fin skribling!

    Jeg gikk en halvtimes tur selv i dag til jobb, tenkte at det er greit å gå i stedet for å busse siden jeg likevel skal sitte hele dagen på ræva som resepsjonist….og du verden som kulda bet i kinnene og nesa mi! Men som du sier: frisk luft! Ah! Ingen luft smaker så godt for lungene som kald vinterluft i solskinn….(slik det var kl 09:25-09:55 i dag morges vel og merke). 🙂 Kom hjem nå fra andre jobben, og kjenner at luften er andeledes og mildere nå! Ah! Så godt det er å bo i Norge i grunn om man bare vet å kle seg godt! 🙂

    • Så bra ikke bare jeg fikk nyte godt av det fantastiske været i dag!! Og kulden etterlot seg frostroser i kinnene mine som ikke går bort! Så nå er jeg nisserød i kinnene og trenger ikke sminke! hehe… Nå er det bare å nyte vinteren til våren kommer. Og med så mange fine lys overalt på trær og i vinduer er det ikke vanskelig å kose seg på tur 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s