Stillhet…

I barnehagen hadde vi stille time da jeg gikk der. Vi hadde også stille time da jeg jobbet i barnehage flere år senere, og jeg må si jeg liker ideen. Alle barna måtte være stille en hel time, og hvordan de gjorde det fikk være opp til hver enkelt. De kunne velge mellom å sove eller bla i bøker. Poenget var at alle skulle være heeelt stille en hel time, og om de måtte spørre voksne om noe måtte det viskes lavt.

Jeg har stille time hjemme i dag..

Jeg er ufatterlig sliten i dag, og jeg skulle ønske jeg visste hvorfor. Jeg føler meg egentlig ganske furten i tillegg, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har ingen grunn til å furte (ingen gode i alle fall) og jeg har ikke grunn til å føle meg ubrukelig. Jeg har vært ekstremt flink i det siste, og føler meg som regel på topp! Bare ikke i dag…

Jeg prøver å gå inn i meg selv, som jeg pleier å gjøre når jeg har en reaksjon jeg ikke skjønner meg på. Jeg prøver å tenke gjennom gårsdagens hendelser, ting som skjedde dagen før det igjen, osv på leting etter noe som gjør meg misfornøyd i dag. Ingen ting. Ikke en damn shit dukker opp i hukommelsen som er negativt. Nav betaler det de skal, samboeren er like perfekt som alltid, vi hadde en flott dag på hytta med svigers i går, og i dag har jeg og min kjære 11 mnd-dag. Vi har snart vært sammen et helt år! Tigergutt vokser og koser seg i magen, svangerskapskontrollen på mandag gikk som smurt, og jeg kan slappe av uten å tenke på jobb.

Likevel furter jeg i dag. Uten grunn. Fryktelig irriterende! Solen skinner ute, men jeg greier ikke tanken på å gå ut i varmen. Jeg har rett og slett ikke energi til det. Jeg trøster meg med at hormonene har tatt litt overtaket i dag, og lener meg tilbake og furter med relativt god samvittighet. Jeg vet jo at det går over til i morgen, og samboer skal jobbe hele dagen og natten, så det går ikke utover han. Vi skal møtes for å spise middag etterpå, og så skal jeg krype tilbake til hullet mitt og furte videre til i morgen.

Jeg tror jeg vet hvorfor jeg furter… Jeg furter ikke på mine egne vegner, jeg furter på samboerens vegner. Han har mye å tenke på om dagen (mer enn meg), og at han er sliten påvirker meg. Til tross for at vi er to individuelle personer er vi også en enhet på mange måter, og nå som jeg er så sliten av svangerskapet speilier jeg han mye lettere. (Jeg er speilier, og vet du ikke hva det er får du ikek en forklaring i dette innlegget.. La meg bare si det ikke er moro å være det!) Så nå vet jeg hvorfor jeg furter!!

Så da kryper jeg tilbake til min egen lille verden og furter litt videre mens Tigergutt banker meg opp innvendig med all sparkingen sin. Han får meg i hvertfall til å smile! 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s