Da er jeg 20 uker på vei, og halvveis i svangerskapet!! Bare 20 uker igjen til Tigergutt melder sin ankomst!! 😀
Så langt har det vært veldig opp og ned med formen, og de første tre månedene var jeg for det meste i laber form med kvalme, sykdommer o.l. Nå har ting bedret seg masse, jeg har ingen infeksjoner, få smerter og det er egentlig mest kos 🙂 Nå spiser jeg som jeg gjorde før svangerskapet (kanskje litt mer) og jeg er kvalm bare når Tigergutt turner ekstra mye inni der. Nå sparker han masse hver eneste dag, og det er lett å kjenne når han vrir seg og turner. Da kjennes bevegelsene utenpå magen, og det er moro både for meg og samboeren å være en del av livet til den lille inni der.
Det er deilig å kjenne bevegelsene og sparkene, for da vet jeg alt er bra med han. fra uke 5 til uke 12 bekymrer man seg omtrent ihjel for at det skal være noe galt med den lille, men nå er det ingenting å bekymre seg for! Jeg har ikke hatt en eneste blødning, og den lille er jo mer aktiv enn noen gang. 😀
Vekten har også stabilisert seg litt, men det er litt rart å se på vekten å ikke kjenne igjen tallene. Jeg har aldri vært i nærheten så høyt oppe som nå, og det er ganske fascinerende å se på! Jeg veide 53 kg da jeg ble gravid, og gikk ned til 49 kg første tre månedene. Så begynte det å gå oppover igjen, og sakte men sikkert har vekten krøpet opp til 58 kg nå, og har holdt seg der en uke nå. Så alt i alt har jeg gått opp 5 kg på 20 uker fra normalvekten min, og det er til å leve med. Det meste er jo baby, fostervann og morkake, for det er lenge siden jeg hadde strammere rumpe enn nå, og innsvingen i midjen er der fortsatt. Bakfra kan man faktisk ikke se jeg er gravid til tross for størrelsen på magen, og det er litt kult! Det jeg ikke legger på meg av egenvekt fra nå er jo kg jeg slipper å trene av meg etter fødselen, så jeg har tro på at dette går bra 😉
Heller ikke strekkmerker har begynt å vise seg, og selv om jeg smører meg med bodylotion nesten hver dag hjelper det lite om merkene bestememr seg for å komme. Målet er å få ferrest mulig, men det kan jo ikke jeg bestemme. Håret har blitt tykkere, og når lengden nå har over doblet seg fra i fjor høst er det kanskje på tide å ta med høysåten til frisøren? Alt i alt har jeg som sagt funnet ut at jeg ikke passer til å gå gravid, men svangerskapet blir mer og mer levelig. Bekkenløsningen har bedret seg litt, så selv om jeg ikke er arbeidsfør enda så slipper jeg i alle fall krykker! 😀
Neste svangerskapskontroll er 3.juni, så blir spennende å se hva legen sier 🙂 Da er oppdateringen ute, og jeg legger ved noen magebilder så dere får se hvor mye poden har vokst 🙂
Sist du skrev om hvor mye du veide i forhold til høyden, husker jeg at jeg ble helt paff! For jeg veier det samme som deg nå som du er gravid og er bare 4 cm høyere enn deg .Og jeg er ikke akkurat tykk, tvert i mot så er jeg faktisk tynn/slank.
Men så har jeg undersøkt litt: for folk pleide å si at jeg sikkert har tung benbyggning som gjør at jeg veier så «mye» i forhold til hvor tynn jeg er…,….men det viser seg at det har ingenting med skjellettet…skjellett veier det samme som alle andre som er like høye som meg!.. eller at det er muskler som slår ut hvorfor jeg veier så mye…osv osv…
anywaY; jeg har kommet fram til at vekt har ingenting å si for om man faktisk er overvektig eller veier for lite. Faktisk så bør man se an hele pakka og ikke fokusere så mye på vekt. For jeg oppdaget at folk som veier like mye som meg og tilsvarende like høye, likevel har sett lubne ut. Så å forholde seg til kiloer er litt misvisende i det store løp…..og å sammenlikne seg med andres kilo og høyde er i hvertfall feil: for selv om man har lik kilo og tilsvarende lik høyde, sier det ingenting om man er fast i fisken eller ikke…
Men i forhold til å sammenlikne sine egne kilo med fortids-jegets kilo, blir noe helt annet. Det er en viktigere pekepinn på om man er sunn eller ikke-…så nå har jeg sluttet å sammenlikne mine kilo med dine (jupp, jeg gjorde faktisk det etter det innlegget!), og da ble det fort mye mer spennende å se din utviklingshistorie og kiloer! 😉
Langt svar, som var litt digresjon i grunn(og litt fokus på meg i grunn!), men håper du skjønner hva jeg ville med tanken.
Uansett: Fantastisk å se utviklingen din og se tigern bli så sterk at han snart sparker ut ribbena dine! 😉 (Det gjorde mannen min med mora si da han var en sparkekrabat! Han knakk to av ribbena hennes! Og han har ditto styrke i personligheten nå som da han var i magen!….så godt tegn at gutten din sparker masse tigerkrefter allerede! ;-))
Vekt er veldig individuelt. Man kan veie 50 kg og være 164 cm høy, eller man kan veie 60 kg og være 164 cm høy og like vel være i bedre form enn den personen som veier 50 kg. Jeg spiser veldig mye usunn mat, og særlig før jeg ble gravid. Dermed er det ikke gitt at jeg er i bra form selv om jeg ikke veier så mye! Da jeg veide 46 kg for ett år siden var jeg topptrent og i veldig bra form, og siden jeg spiste bra var jeg jo ikke mager til tross for lav vekt. Det at du begynte å sammenligne dine kg med mine er bare tull å gjøre, for selv om du hadde veid 10 kg mer enn meg kunne du likevel vært i bedre form.
Når man ser på kroppen har folk lett for å se på den utvendig, siden den siden er den som vises. Siden ingen kan se hva som er inni blir det litt feil å si at fordi jeg er tynn så er jeg godt trent! Jeg var det da jeg var konkurransedanser og trente hardt hver eneste dag, men nå har jeg forfalt ne del siden da. Jeg har fortsatt mye muskler, men jeg gleder meg helt sykt til etter fødselen og jeg kan begynne å trene meg opp igjen! 😀
Det jeg mener å si er at man skal ikke skue hunden på hårene, og man skal ikke hige etter å veie som andre. Er man overvektig må man jo gjøre noe med det, men er man godt trent og spiser sundt men veier 60-70 kg er ikke det feil på noen måte! Da skal man ikke presse seg ned til 50 kg bare fordi man tror venninnen som veier det er bedre trent! 😉