Helt fra jeg flyttet hjemmefra har jeg slitt økonomisk. Enten på grunn av lite stipend og høye regninger eller mye inntekt men mye gjeld og store regninger. Det har alltid vært ett eller annet som har herpet økonomien min, og legger man til en del dårlige valg fra min side blir det en dårlig kombi. Når man flytter hjemmefra som 15-åring er man fortsatt bare et barn, og man har ikke lært om økonomiens skyggeside. Jeg lærte på den veldig harde måten, men trenden har liksom ikke snudd! Dårlig økonomi fører til depresjon, dårlig humør, lite energi osv… De sier at penger ikke er alt her i verden! Jeg må si meg uenig. Uten penger får man det ikke 100% bra! 

Nå for tiden er jeg arbeidsledig og sykemeldt. Jeg kan ikke søke jobb grunnet svangerskap og sykemelding, og grunnet helsen må jeg omskoleres før jeg kan søke noe som helst. Det gleder jeg meg masse til, men det er jo kjipt å ikke ha veldig mye inntekt! Jeg har jo så jeg greier meg, og det er bra. Jeg har jo alt jeg trenger i livet, som god familie, gode venner, flott kjæreste, tak over hodet, mat i kjøleskapet osv. Jeg trenger ikke bruke penger på treningstudio siden jeg ikke trenger slanke meg, jeg trenger ikke bruke penger på reise fordi jeg ikke kan fly under svangerskapet, og jeg har råd til å gå til frisør i ny og ne, en restaurant eller kjøpe meg mamma-klær eller et plagg eller to til babyen. Men økonomien ligger alltid i bakgrunnen og murrer. Selv om jeg er lykkelig ødelegger den en god del!

Jeg vet jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde mer inntekt, og mer penger. Ikke misforstå. Jeg greier å være lykkelig uten penger, men pengene spiller en så stor rolle at det er plagsomt. Tenk at papir kan bety så mye for så mange! Jeg sier ikke man må være rik for å være lykkelig. Jeg tror ikke rikdom skaper lykke, og jeg tror man må ha motgang i livet for å greie å reise seg opp igjen. Men har man ikke penger har man heller ikke et fullverdig liv i mine øyne! For å være lykkelig må jeg kunne reise hjem til hjembyen å besøke familein, eller reise til gamlebyen for å besøke venner. Det trengs penger til. Jeg må også kunne vite at regningene blir betalt, og også dette trengs penger til. Så derfor mener jeg penger trengs som en ingrediens til å skape lykke! Nå lever vi et bra liv fordi min kjære tjener bra. Men det gjør jo ikke meg lykkelig at han har penger, uansett hvor mye han bruker på meg! Jeg er vant til å stå på egne ben, og er ikke vant til at folk betaler for meg. Men sånn er det nå, og det må jeg leve med til jeg får egen inntekt.

Vg skriver i dag en artikkel som sier økonomi demper sexlyst.  Jeg sier meg enig der! Heldigvis består ikke forholdet mitt av kun sex, så når vi begge er slitne etter lange dager, og begge har mye å tenke på overlever vi å ikke ha sex. Jeg nekter min kjære aldri sex, men om jeg er sliten blir det hans jobb å ta iniativet 😛 hehe… Jeg vet ting ordner seg om en til to måneder, og inntil da er det bare å bite tennene sammen og nyte våren/sommeren som har kommet for fult! I dag er det stor-fest med mange av mine nærmeste venner, og er ikke det lykke så vet ikke jeg! 😀

Livet er uansett herlig å leve, til tross for at penger er i manko nå!! 😀 Noen som er uenige i at penger skaper lykke?