I dag er dagen! Jeg reiser hjem til hjembyen for å feire jul med min kjære familie! 😀 Samboeren blir hjemme og feirer med sin familie i år, men vi ses da igjen om noen dager, så det er ikke krise. hehe…

Etter å ha døgnet med playstation og samboer skulle vi da kjøre til Gardermoen, og gjett om det er kaldt ute kl. 05.00!! Vi ankommer 06.00, og flyet går o7.00. Dette er for min del aaaaalt for tidlig, men må man så må man! Etter en tung avskjed med min kjære stiger jeg ombord, og jeg må innrømme jeg merket at søvn ikke var det jeg hadde i pluss akkurat da!

Vi får beskjed over callingen at alt er i rute, og at vi tar av snart. Jeg rigger meg til med boken som står bak favorittserien min True Blood, og begynner å lese om sex, vampyrer og en tankeleser. Plutselig får vi ny beskjed! Flyet må ises av, og at det tar ti minutter før vi kan ta av. Beskjeden sendes videre til min mor, og jeg regner med det ikke tar lange tiden… … her må jeg ha sovnet, for plutselig lyder det over callingen: «mine damer og herrer, vi starter nå innflyvningen til…!» I mitt hode hørtes det slik ut: «mine damer og herrer, vi starter nå flyturen til…!»

Jeg tar opp mobilen, og slår den på. Jeg må jo sende ny melding til mamma om at vi er veldig forsinket! Plutselig ser jeg meg rundt, og lurer litt på hvorfor det rister litt i flyet, og hvorfor det er helt mørkt ute. Den sløve hjernen min registrerer så at vi faktisk er i luften! Jeg har jo startet prosessen på mobilen, og den er ikke bare bare å slå av igjen, så i desperasjon med bilder om flystyrt grunnet teknisk svikt takket være mobilen min river jeg ut batteriet og puster lettet ut… Vi lander trygt, og blir møtt av lillesøster på flyplassen. Nå sitter jeg hjemme i en varm stue og døser foran data’n på vei i seng for å sove litt.

Dette er grunnen til at jeg ikke sover på fly, buss, trikk osv… Det ender alltid i en eller annen type panikk! 😛