Det høres kanskje litt rart ut, men jeg føler virkelig jeg har gjennomgått en generalprøve på hvordan det blir i starten av en fødsel! La meg fortelle om dagen i går:

13.30:
Ligger på sofaen og slapper av og prater med sambo og bestemor. Har spist frokost og alt er bare velstand, men plutselig får jeg et hardt spark ned i underlivet! Kjennes nesten ut som lillegutt prøvde å borre seg ut! Det gikk kjapt over, og etter to slike spark til måtte jeg bare sette meg opp. Det gikk over, og både jeg og bestemor ordnet oss til å ta t-banen til byen.

16.00:
Vi har trasket rundt på Oslo City, og kjøpt verdens søteste posedress (dress som ser ut som en pose) til Tigergutt. Jeg begynner å merke kynnere som kommer tettere og tettere, og som gjør litt vondt, men jeg tenker jeg bare er sliten etter en time på kjøpesenter.

16.15:
Vi venter på banen på oslo s, og kynnerne begynner å øke i mengde og styrke. Jeg merker jeg blir litt irritert på hele greia, og vet jeg må slappe av når jeg kommer hjem. Vi går den korte veien fra banen og hjem, og når vi kommer hjem kollapser jeg i lenestolen, fullstendig utslitt!

17.00:
Kynnerne kommer nå med 3 minutters mellomrom, og alle varer ett minutt. De øker i smertestyrke, og jeg merker jeg begynner å lure på om dette kan være noe annet enn vanlige kynnere. Jeg har aldri hatt det sånn før, så jeg merker at jeg ikke liker helt utviklingen på dette!

18.30:
Etter en kjapp telefon til sykehuset der jeg forklarer hva som skjer, ber de meg komme med det samme selv om hverken slimpropp eller vann har gått.

19.00:
Vi ankommer sykehuset og går rett opp til fødeavdelingen. Det gjør så vondt at jeg har problemer med å stå og gå, og en hyggelig jordmor møter oss og tar oss med inn på et rom. Jeg tar en urinprøve (som kunne vært fostervann siden den var helt blank. Var heldigvis ikke det!) og blir lagt på benk for registrering. Tigergutt har det bra, og blodtrykket mitt som ble målt litt for høyt da jeg kom inn var tilbake på normalen. Kynnerne kommer nå veldig tett, og gjør veldig vondt! De setter seg mer og mer i ryggen, og ting er ikke behagelig! De tilbyr meg morfin (!!!) mot smertene, men jeg takker nei. Har hatt verre smerter før, så skal vel greie dette også! Registreringen viser ingen sammentrekninger, men jordmor både ser og kjenner at de er der og at de er kraftige, så hun mener maskinen er dum. Jeg er enig!!

20.30:
De finner ut at de vil legge meg inn for natten, og mener det er modningsrier jeg kan ha. De sjekker åpningen min, men selv om livmorhalsen er litt lengre frem enn den skal være er den hard og umoden, så har heldigvis ikke åpning! Jeg får et koselig rom for meg selv, sender samboer på jobb (etter at han har kjøpt omtrent halve rimi til meg! Snille mannen!!) siden jeg mener det er tull han skal sitte å se på meg ha det vondt når det ikke er store tegn til fødsel. Ligger med ny registrering som denne gangen viser kynnerne veldig godt!! Får varmeflasker, og det bedres litt.

23.30:
Prøver å sove litt, men funker dårlig. Våkner en gang i timen, men merker også at kynnerne kommer skjeldnere og skjeldnere, og at de fleste avtar i styrke. Slik fortsetter det frem til kl. 03.00

04.30:
Samboer er ferdig på jobb, og jeg ringer å spør om han kan komme å hente meg. Jordmor er ikke helt fornøyd med dette, og prøver å få meg til å bli til neste morgen (til i dag). Jeg får ikke sove, og kynnerne kommer ikke ofte lenger, og de gjør ikke like vondt. Etter litt om og men får jeg siste registrering, og det går helt fint med babyen. Jeg får dra hjem, og kan endelig krype inntil samboer i egen seng, 06.00 i morges!

Har hatt noen kraftige kynnere i morges og frem til nå, men de komemr veldig random, og bare et fåtall gjør vondt! Jeg skriver det bak øret som en ny erfaring, og tar det som en generalprøve til fødselen faktisk er i gang! Sambo var fantastisk, og kunne ikke taklet ting bedre!! Nå skal jeg bare sløve hjemme i dag, men streng beskjed om å ikke bøye meg ned, løfte noe eller gå store avstander. Bra det er søndag 😉