Jeg er av den tro at man lærer så lenge man lever. Jeg tror også at man kan lære mye av andre som har vært i samme situasjon som en selv opplever per dags dato. Men noen ganger, og i noen situasjoner, får man bare nok. Som for eksempel når man går gravid. Enkelte ganger får jeg lyst å hyle høyt å slenge noe knuselig i veggen. Hva skjer med at ALLE skal mene noe om MITT svangerskap, MIN fødsel og MITT liv som mor?? Jeg skjønner de har vært gjennom svangerskap, fødsel og det å være foreldre, men noen ganger føler jeg at de kan ha meningene sine for seg selv! Et svangerskap er vanskelig nok om man ikke skal trykkes ørene fulle av «velmenende» råd og meninger. Noen ganger hadde det kanskje vært lurt å holde kjeft og bare latt den gravide nyte graviditeten i fred?

Helt fra jeg gikk ut og sa til alle at jeg var gravid har meninger og råd strømmet på. Og de er så forskjellige som natt og dag om høsten! Jeg har hørt diverse om svangerskapsplager, svangerskap generellt, fødsel, amming, det å være foreldre, bleieskift, mating, søvnrutine, fødselsdepresjon, kolikk osv… La oss ta det steg for steg så ser vi litt på hva folk har sagt til meg disse månedene jeg har slitt meg gjennom svangerskapet.

Da jeg fikk bekkenløsning i uke 8 var det mange som reagerte. «Hadde jeg fått det SÅ tidlig hadde jeg hengt meg!» «Det er viktig å være masse i bevegelse så du får trent deg opp!» «Jaja, det kunne vært verre. Du kunne jo hatt verre plager!» Og dette var de ‘snille’ kommentarene. Henger du deg om du får bekkenløsning i uke 8 er det ikke bekkenløsningen som er problemet, og du burde virkelig få hjelp! Nei, det er IKKE viktig å være i bevegelse når du har bekkenløsning. Når leddene sklir fra hverandre er det umulig å bevege seg uten krykker, og jo mer man er i bevegelse jo vondere gjør det. Og kunne det vært verre?? Tror du det har du ikke hatt skikkelig bekkenløsning! Det er vondere enn noe annet jeg har vært borti, og jeg vet hva smerte er!! Det er ikke sikkert det er like ille for alle, men man trenger ikke kommentere det. Det er individuelt hvor vondt man får!

Jeg har ikke kastet opp en eneste gang i dette svangerskapet. Jeg var en del kvalm i begynnelsen, men jeg kastet aldri opp. Likevel fikk jeg masse råd om hvordan unngå det, og ikke minst ble jeg proppet full av hvor heldig jeg var som slapp unna osv.. Heldig sier du? Tja.. Jeg har hatt så mange andre plager at jeg har vært konstant plaget med noe hele svangerskapet fra start til nå, så jeg hadde fint byttet bort det med oppkast de første 12 ukene!! Kvalm var jeg jo uansett, så litt spy hadde jeg tålt. Isteden må jeg pine meg gjennom andre smerter og plager i lange 9 mnd. Men for all del: jeg er jo så «heldig» å slippe unna oppkast. Bare det å slappe av må kommenteres. Om jeg sier jeg slapper av på sofaen kommer garantert tre-fire stykker å sier «Nyt det nå, for det blir lenge til neste gang så snart ungen er født!» Hva så? Det finner jeg ut tidsnok selv! Jeg kan hvile aldri så mye nå før ungen kommer ut, men jeg kommer til å bli like sliten når ungen er ute uansett.

Når det kommer til magen må folk begynne å lære seg å holde kjeft! Jeg er IKKE av de som liker at fremmede kommer å koser på magen min og kommenterer hvor stor/liten jeg er. Jeg trenger IKKE å få beskjed om at jeg ser sprekkeferdig ut av folk jeg ikke kjenner, og helst ikke av folk jeg kjenner heller. Jeg trenger ikke kommentarer som «Herreguuud så stor du er! Om du fortsetter sånn kommer du til å bli DIGER når du kommer til termin!!» «Har du virkelig ikke strekkmerker på magen?? Det hadde JEG hatt om jeg var så stor da jeg var like langt på vei som du er nå!» «Er du virkelig SÅ langt på vei? Hadde ejg aldri trodd. Du er jo så liten!» Ja jeg skjønner det er moro for dere å kommentere magen, men størrelse er faktisk like individuelt som resten av et svangerskap! Jeg bestemmer ikke selv hvor stor eller liten jeg er, så jeg trenger ikke kommentarer på det! Jeg er strålende fornøyd med magen, og det er det som burde telle!

Og når det kommer til fødsel begynner jeg å bli drittlei. Jeg gruer meg ikke det minste til fødsel. Hvorfor? Fordi jeg ikke vet hva jeg går til, og fordi jeg er vant til smerte. MYE smerte. Dessuten er det nok av ting å bekymre seg for, så å gå å grue seg til noe jeg ikke har vært med på før er bare tull i mine øyne. Men likevel skal folk øse ut med meninger. «Du gruer deg kanskje ikke nå, men bare vent, det kommer!!» «Fødsel er det jævligste som finnes! Når du ligger å føder i to dager eller mer angrer du på at du ble gravid!» «Du må gjøre sånn og sånn og sånn og sånn, og for all del IKKE gjør sånn!!» «Vær forberedt på at faren kommer til å måtte gå på gangen så du må klare deg alene!» «epidural er eneste løsningen. Du kommer til å hate deg selv om du takker nei!» Først av alt: WHAT??? Hvem ba om deres meninger?? HVORFOR er det så viktig for folk å drive skremselspropaganda på noe så alvorlig som fødsel??  Alle fødsler er så individuelle som du kan få det, og det å skremme folk med å fortelle om hvordan det kommer til å bli er bare tull! Du må gjerne dele din fødselshistorie med meg så jeg kan få høre om hvordan DU opplevde det, men ikke kom her å si at det kommer til å bli sånn for meg også. Det vet vi ikke før jeg er ferdig med å presse ut babyen! Og ang. epidural har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil ha det om det ikke er nødvendig, og jeg kommer ikke til å hate meg selv for det. Og at barnefaren går på gangen og lar meg være alene?? Om mannen din gikk fra deg betyr ikke det at min vil gjøre det samme, og om han har behov for å gå ut vil det garantert være noen i rommet som kan hjelpe meg om det trengs. Det er ikke verdens undergang!

Og når jeg først er i gang, la oss ta amming i samme slengen. Ammepresset her til lands er ENORMT!! Om du ikke fullammer barnet ditt blir du sett ned på, og det hviskes og tiskes bak ryggen din. Du blir stemplet som dårlig mor osv.. Men det er et faktum at ikke alle får til ammingen, og det er forskjellige grunner til det. Om man ikke får det til eller ikke vil amme i det hele tatt burde ikke folk ta sånn på vei! Det viktigste er at babyen får i seg det den trenger av næring, og hvordan det gjøres spiller ingen rolle! La mødre få gjøre som de selv vil uten å dømme eller belære!

Når det kommer til fødselsdepresjon er det mange meninger, og jeg er drittlei der også. La oss gøre en ting klart: ikke alle får depresjon etter fødsel, og om man får det eller ikke vet man ikke før etter man har født, så la være å påstå at alle kommer til å få det! Kommende mødre har ikke bruk for slik info! Her også kan man gjerne dele erfaringer, men ikke si at «du kommer garantert til å få det!» Det er ikke sikkert i det hele tatt!

Jeg har også fått mange dumme kommentarer som «du kan glede deg til søvnløse netter» «Du kan glede deg til å bli mor nå, mne bare vent til ungen får kolikk!» «Livet deres blir helt snudd på hodet! Dere vet vel at mange par går fra hverandre etter det kommer en baby i hus?» «Du kommer til å angre på at du valgte å beholde!» Det er flott at dere er synske og kan se inn i fremtiden hvordan babyen min kommer til å bli, men det er lov å holde ting for seg selv!! Det er ikke sikkert min lille skatt kommer til å være våken om natten, få kolikk eller andre ting som gjør vondt. Selv om dere gikk fra hverandre betyr ikke det at vi kommer til å gjøre det. Og angre på at jeg beholdte barnet?? Hvorfor i det hele tatt gidde å si noe slikt?? Jeg gjentar meg selv: Alle er individuelle, og slikt vet man ikke før ungen kommer ut!!! Det er lov å holde kjeft og holde meningene dine for deg selv!

Jeg liker ikke å bli fortalt at slik kommer det til å bli. Jeg hører gjerne på DINE erfaringer, men MINE erfaringer vet vi ingenting om før jeg faktisk er i situasjonen selv.

Så om folk kan være så snille å slutte å komme med mange ubrukelige kommentarer og meninger hadde jeg satt utrolig pris på det, og hadde blitt ytterst takknemmelig! Det er nok å tenke på om jeg ikke skal høre på dette tullet dag ut og dag inn i tillegg til alt annet! Jeg setter prid på råd, men gi råd på en slik måte at jeg som gravid føler dere ikke belærer meg i at «Slik kommer det til å bli!» Det er ikek rart gravide syter, klager og syns synd på seg selv. Vi får litt nok av ting!!