Kategoriarkiv: Kjæreste

Herlige mandag!!!

Posted on by
2

Mandag er favoritt-ukedagen min, og det er mange grunner til det. Nå er det endelig mandag igjen, og jeg kjenner energien og pågangsmotet strømme til!! I går var Leo demo-baby på instruktørkurs, og har var så flink! Smilte og koste seg i vannet, og ikke redd for de mange menneskene som skulle ta på og leke med ham. Flinke gutten vår! Da vi kom hjem bakte jeg cookies med sjokoladebiter i, så nå står det en full krukke på kjøkkenbenken. Me like! Håper bare sambo ikke har spis alle.

I natt har Leo vært sååå flink, og våknet bare èn gang. Da fikk han en flaske med melk, og så sov han videre. Da han våknet i morges spratt sambo opp for å ta ham, og jeg rakk ikke engang vurdere å stå opp! Snille sambo lot meg sove så lenge jeg ville, og da jeg sto opp gikk jeg rett i dusjen. Gjett om det var digg å dusje uten en liten en ved siden av meg i badebalje jeg må passe på! Da jeg var ferdig i dusjen fant jeg sambo og Leo sovende i storsenga vår, og jeg la meg ned litt ved siden av dem for å kose. Så sto jeg opp, og kan nå nyte alene-tid på data’n uten en liten en som klatrer på meg og slår/trykker på dataen. Jeg føler meg opplagt og energisk, så etterpå blir det rydding og vasking av hus! Men først skal jeg overraske sambo med blåbærpannekaker til frokost som takk for at jeg fikk sove og dusje i fred.

Ha en flott mandag alle sammen!! :D

Date med kjæresten

Posted on by
Svar

I går fikk jeg og min kjære dra ut på date mens bestemor satt barnevakt. Vi har ikke fått all verdens tid sammen etter Leo ble født, det sier seg jo egentlig selv når jeg ikke har familie her og familien hans jobber mye. Vi har ikke noen til å sitte barnevakt de gangene vi trenger det, så da bestemor kom til byen nå for å hjelpe meg med Leo etter fallet i trappen, benyttet vi sjansen til å ta oss en liten date etter babysvømmingen.

Vi startet med middag på Dinner, og de skuffer aldri. Jeg spiste and, og den var perfekt som den alltid er! Og det var ikke helt feil med pink mojito til maten og en tia maria til desserten, sjokoladefondant med mørk og hvit sjokolade og med jordbærsuppe og kokos sorbet til. NAM!!! Etter maten dro vi til den nye butikken/sorsenteret til expert for å se om de hadde noen bra tilbud fortsatt. Det hadde de, og vi er nå lykkelige eiere av en fantastisk ny blender! Da kan jeg endelig lage skikkelige smoothies igjen! Blenderen min er veldig stor og ganske gammel, så det blir ikke trist å bytte den ut.

Så dro vi til sentrum og satt i bilen i Karl Johan og så på livet. Vi gjorde det masse før vi fikk barn, så det var befriende å kunne gjøre det igjen. Så dro vi hjemover, og kom hjem til en rolig baby og en fornøyd bestemor/oldemor. Det hadde gått veldig fint, og de hadde kost seg masse! Vi gikk å la oss, og siden bestemor insisterte på å stå opp med Leo i dag tidlig, fikk vi sove så lenge vi ville. Det kunne gjerne vært sånn oftere, så jeg må bli flinkere til å mase på venner om de vil sitte barnevakt!!!! :D

Deilig å være på date med min store kjærlighet. Vi må absolutt få det til mer enn to ganger i året! <3

Fest med påfølgende skade

Posted on by
4

På lørdag prøvde jeg meg ut på byen, og følte meg riktig så fin i kjole og med høye hæler. Jeg dro på vorspiel til en kompis, og jeg hadde det kjempemoro! Det var godt å se gamle venner, samtidig som jeg ble kjent med nye mennesker. Jeg drikker ikke så mye alkohol, og denne lørdagen ble helt alkoholfri for min del. To bokser cola var det eneste jeg drakk, og takk og lov for det!

Tiden kom da vi skulle ta turen til byen (jeg skulle egentlig hjem, men de er gode til å overtale) og jeg begynte å gå ned alle trappene fra leiligheten. Han vi var hos på jo seff helt på toppen, og det er MANGE trapper opp og ned. Halvveis ned greier jeg på en eller annen måte å sette fast helen på kanten av et trappetrinn, noe som fører til at hele benet mitt blir vrengt bakover. Jeg ser for meg et stygt fall, så jeg greier å kaste meg bakover så jeg ikke faller fremover. Så sklir jeg nedover fire trappetrinn, med vristen under meg. Da jeg setter meg opp ser jeg tærne er vrengt på utsiden av skoene, og huden på vristen er skrellet av. Jeg kjenner etter om noe er brukket, men adrenalin og sjokk gjør at jeg egent,ig ikke kjenner så mye. Jeg tar på meg skoen igjen, og går til tbanen.

Ute på byen kjenner jeg foten bli varm, og jeg kjenner det begynner å banke. Smerten blir kraftigere og kraftigere, og jeg greier til slutt ikke å gå på foten. etter 20 min på byen må jeg kaste inn håndkleet, og ringer etter svigerfar som har tilbudt seg å hente meg. Han kommer etter en stund, og da er smertene nesten ikke til å holde ut! Når jeg kommer hjem står sambo klar med ispose, men jeg greier ikke mer enn 5 min pga press mot foten. Jeg halter meg i seng, og tenker at det var jo verdt det når jeg har hatt ne så bra kveld!

Om søndags morgen våkner jeg av at Leo prater, og jeg setter bena på bakken. Jeg må bite meg i leppa for å ikke hyle høyt av smerte! Jeg halter meg ut på rommet hans, og tar han med tilbake til sengen vår. Nå er smerten så ille at jeg greier ikke gå på foten i det hele tatt, og må finne frem krykkene mine som jeg brukte i svangerskapet. Etter noen timer drar vi på legevakta for å utelukke brudd, og etter å tatt røntgen ser de heldigvis at foten ikke er brukket, men at den er kraftig forslått. Jeg ringer etter bestemor og spør om hun kan komme til byen på kort varsel noen dager så jeg ikke hindrer sambo i å jobbe. Det sier seg selv at jeg kan ikke gå på krykker samtidig som jeg skal ta vare på en 10 kg tung baby!

Bestemor kom i dag, og jeg kan nå sitte med foten føyt og vite at Leo få det han trenger. Takk en eller annen for snille bestemødre, og Leo klager ikke over å få noen dager sammen med oldemoren sin! :D

Endelig spisebord!!

Posted on by
Svar

Da har vi endelig fått oss spisebord, og det ble akkurat så perfekt som vi trodde og håpet det skulle bli!!! :D Nå kan jeg endelig invitere familie og venner på middag! Vi har kjøpt to plater som kan settes på (en på hver ytterkant) og 8 stoler, så nå kan vi virkelig stelle i stand skikkelig middagsfest! Med to plater på har vi plass til 12 stk. rundt bordet, så det burde være nok! Vi skal bare ha 6 stoler stående fremme, men vi har to ekstra i boden. Jeg er så glad!!! Bord og stoler ble kjøpt på Bohus, og sambo og svigerfar monterte bordet i går, og sambo skrudde sammen stolene i dag. LYKKE!!! :D
(nå venter vi bare på sofaen som skulle kommet i uke 24…. knurr…)

Spisebordet vårt :)

 

Babyer kan favorisere dyrearter de også!

Posted on by
8

Man sier gjerne at babyer og små barn ikke vet nok til å kunne favorisere ting, men det mener jeg er tull. Det har også Leo bevist er tull! Vår kjære sønn har nemlig bevist at han elsker hunder i alle størrelser, men han hater katter! :D

Dette passer meg ypperlig. Jeg har alltid vært et hundemenneske, og jeg kan med god grunn vite hva jeg går glipp av da jeg har hatt både katter og hund i oppveksten, og siste katten jeg hadde var sammen med en tidligere bekjent jeg bodde sammen med en kort periode (som hun skylder meg penger for enda). Der gikk jeg med på å skaffe katt på den betingelsen at hun tok ham over når vi flyttet hver for oss. Både fordi jeg ikke liker katter og fordi både jeg og sambo er allergisk, så det var ikke et tema å ta han med. Pga at jeg ikke liker katter syns jeg det er hysterisk moro at Leo heller ikke liker dem, så da må jo slike ting være arvelig! Jeg har absolutt ikke påvirket gutten, da jeg mener alle dyr er søte på avstand.

Leo har møtt en del hunder, fra bittesmå hunder (som jeg mener ikke er skikkelige hunder… De er jo mindre enn katter!!) til mellomstore amstaffer. Han har digget alle som en, og latt dem slikke seg i ansiktet og klappet og kost med dem. Men da han besøkte min bestemor ble jeg ganske overrasket. Jeg trodde nemlig at babyer enten liker eller liker ikke dyr, men her har da Leo bevist at det går også på hvilken type dyr det er snakk om. Da han så min bestemors katt (som er ganske så søt) så han bare veldig skeptisk på den, og da halen kom borti armen hans grøsset han skikkelig og trakk armen så langt unna han kunne. Jeg var ikke til stede, men gjenforteller det bestemor fortalte. Jeg holdt på å le meg ihjel! Velsigne gutten, da slipper jeg mas om katter i fremtiden!!! :D

Jeg trodde det var en fase han var igjennom at han bare ikke likte dyr lenger, men jeg to feil. Han skuler stygt på katten som går rundt blokka vår hver gang han ser den, og lager grimase mot den, men da vi møtte en liten hundevalp på 11 uker på parkeringsplassen ble han helt vill, og skulle klappe og kose med den. Han brydde seg heller lite om at valpen var fra seg av glede for å se ham, og ble ikke redd da den bykset frem for å leke. Han hvinte av fryd og klappet i hendene! Men på vei bort til bilen så han katten, og ting forandret seg kjapt. Han skulte stygt, og så lenge etter katten helt til vi kom til bilen. Da så han på meg å gjeipet. haha!! Jeg elsker gutten min!!! :D

Nå må dere ikke misforså, jeg liker alle slags dyr. Men jeg elsker virkelig hunder!! Katter er for egenrådig for min del. Og de er ALT for overlegne… Alle har hver sin smak i dyr, og her i huset er ikke katter velkomne.. En hund, derimot, hadde ikker vært å forrakte!

Når maset om hund begynner om noen år er nok jeg det svakeste leddet… Jeg må huske å be sambo om å være sterk for oss begge! :P

Ekte kjærlighet

Posted on by
4

Jeg har endelig i en alder av 24 (snart 25) år opplevd ekte kjærlighet. Om 3 dager har jeg og min elskede samboer vært sammen i 2 år, og det har vært 2 fantastiske år sammen med latter, glede, tillit og mest av alt kjærlighet. Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner helt fra dagen vi møttes, både med tunge episoder med jobb, Svikefulle og onde mennekser og diverse med nav. Vi har kommet oss gjennom krevnede situasjoner som svangerskap, flytting og å få barn, og vi står sterkere enn noen gang. På 2 år har vi virkelig fått prøvd oss, og vi står igjen som vinnende parter på alle områder! MEN, det er ikke vår kjærlighet jeg skal fortelle om. Jeg har i løpet av de siste 9 mnd vært så velsignet å få oppleve en annen type ekte kjærlighet. Nemlig kjærligheten mellom mor og barn.

Da Leo ble født følte jeg verden forandret seg litt for fort. Jeg var på veldig dypt vann og følte at jeg druknet. Morsfølelsen som alle prater om uteble, og jeg følte meg mislykket som mor. Passet jeg til dette? Svaret er at ja, jeg passer virkelig til dette. Ikke hver dag, men de aller fleste dagene passer jeg veldig godt til å være mor! Jeg liker fortsatt ikke barn, men Leo er ikke bare et barn. Han er mitt og sambos barn. Et flott produkt av vår kjærlighet til hverandre. Han er min største skatt, og min beste prestasjon!

Nå har morsfølelsen kommet for fullt. Det er fortsatt dager hvor jeg ser denne situasjonen som uvirkelig, men jeg føler meg som en mamma. Jeg elsker sønnen min over alt, og jeg vet han elsker meg. Å oppleve så ren og ekte kjærlighet som fra et barn er både rørende og sterkt, og det er ufatterlig at et så lite barn kan bety så mye for foreldrene sine.

Når Leo gråter sårt etter en vond drøm om natten går jeg inn til ham, plukker han opp og legger meg på gjestesengen ved sprinkelsengen hans. Jeg holder ham tett inntil meg, stryker ham over de blonde krøllene, og kjenner han roer seg helt ned. Han trykker seg så hardt han kan inntil meg og begraver ansiktet i halsen min mens han tar et godt tak i nattskjorten min. Der er han trygg, og han puster lettet ut mens han finner roen og sovner igjen. Det tar bare 2-3 minutter, og på de få minuttene viser han meg all kjærlighet og tillit i verden! Når jeg kommer inn til ham om morgenen og sier god morgen, smiler han fra øre til øre og spreller med bena. Når jeg plukker ham opp kaster han armene rundt halsen min og klemmer meg hardt, før han gir meg et stort kyss på kinnet. Han er så god en gutt!

Han er blid som dagen er lang, og er så utrolig kosete og kjærlig! Han elsker kroppskontakt, og det at han sovner i armene mine på dagtid er noe av det koseligste jeg opplever. Han smiler bare du ser på ham, og ler av den minste lille ting. Han elsker alt som er skremmende og fylt med action, og det å bli kastet på eller skremt er visst noe av det morsomste han opplever! Rare gutten vår…

Jeg elsker sønnen vår over alt på jord, og jeg er så utrolig velsignet som fikk et så perfekt barn som Leo. Jeg gleder meg til årene som kommer sammen med sambo og sønnen vår, og jeg er så velsignet osm er så høyt elsket av to personer!!! Vit at jeg elsker dem minst like mye tilbake, og føler at hver dag sammen med dem er en ny dag i paradis <3

Er ikke noe eller noen perfekte?

Posted on by
4

Du har sikkert som meg hørt folk sagt (og sikkert sagt selv) at ingenting er perfekt. Ingen er perfekte. Vi lærer det av våre mentorer, og vi lærer averfaringer etterhvert som vi blir eldre. Men så kommer det en liten stemme i hodet mitt som hvisker til meg at om ikke noe eller noen er perfekte, hvordan kom da ordet inn i språket vårt og inn i ordboka? Jeg undres….

Min mening er denne: Om man ikke finner noe eller noen som er perfekte så har man rett og slett for mye å klage på, eller man leter desperat etter feil.

La oss ta et kjæresteforhold som eksempel, gjerne mitt og sambos. Vi er ikke perfekte mennesker, men i mine øyne har vi det perfekte forhold. Hvorfor mener jeg dette? Fordi han gjør meg lykkeligere enn noen andre jeg har møtt i løpet av mine snart 25 leveår. Selvfølgelig krangler vi som andre par, men vi blir ALLDIT gode venner igjen etter bare noen minutter, og vi innrømmer begge skyld om det er tilfellet. Fortsett å lese →

All cred til alenemødre!

Posted on by
2

Jeg har nå vært alenemor en uke, og jeg må si jeg er ikke skapt for dette. Min kjære kommer ikke til Molde før onsdag, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut 2 dager til med dette!

Han som har begynt å sove hele natten sluttet da vi kom til familien min. Han som er så rolig og snill hjemme har blitt et sutrete monster. Jeg har nesten ikke sovet på en uke, og han nekter å leke på egenhånd. Tv funker ikke her, og det som jeg trodde kom til å gå bra har blitt et mareritt. JEG TRENGER SAMBO!

Jeg sender mine tanker til de som er alenemødre på fulltid, og dere har min fulle respekt!!!

Produktiv dag!!!

Posted on by
Svar

Dagen i dag har vært crazy fra ende til annen. Jeg har (nesten) blitt angrepet, gjort noe jeg aldri har gjort før, nesten opplevd katastrofe med Leo, og fått sterkere livsgledeenn på lenge. Er det rart jeg er sliten???

Dagen startet TIDLIG med at Leo fant ut at han ikke ville sove mer. Jeg kan godta ganske mye av min lille engel, og det å vekke mor kl.03.55 er ikke uvanlig. Men å ville starte dagen så tidlig er ikke like vanlig. Etter iherdig forsøk på å få reka til å sovne igjen måtte jeg bare gi tapt, og det var en meget morgengretten frøken som satte seg i lenestolen med den lille kl.04.15. Sambo kom hjem 5 min etter at djevelungen engelen våknet, og snill som han er tilbudte han seg å sitte oppe med han litt så jeg kunne sove. Dette har han gjort ofte de Fortsett å lese →

Meningen med livet

Posted on by
6

Alle har hørt masse prat om hva som er mineingen med livet. Jeg har som mange vært på leting etter denne meningen lenge, så lenge jeg kan huske faktisk, og svaret har til tider vært så langt unna at jeg har vurdert om det er verdt å leve lenge nok til å finne det ut. Når man som 24-åring sitter og føler seg som en 40-åring er det noe som har gått galt! Men nå begynner ting å falle på plass. Jeg føler meg fortsatt som en 40-åring i hodet og i kroppen, og jeg prater vel noen ganger som om jeg aktisk er 40. De fleste som gjetter på alderen min ut fra oppførsel, viten og livserfaring tipper 35 år. Det sier vel sitt?

Men tilbake til saken, så begynner ting virkelig å falle på plass nå med tanke på hva som er meningen med livet. Ingen, minst av alt jeg, trodde at det å få samboer og barn har vært riktig valg for meg. For første gang føler jeg at jeg gjør noe riktig, og jeg føler at morsrollen er det første jeg virkelig mestrer. Jeg mestret singlelivet og sjekking også, men når jeg ser tilbake var det morsomme år å rase fra seg på, men ikke noe Fortsett å lese →