Midjen krymper!

Da har jeg kommet hjem fra Kreta, og som alltid har man jo fråtset litt i ferien. Da er deg også moro å måle seg når man kommer hjem, om da målene har blitt mindre.. hehehe… Etter to uker uten trening merkes også muskeltapet, og det blir godt å komme igang igjen! Dagens måling ser i alle fall slik ut! :)

Vekt: 64 kg, 0 ( 0 kg fra start) (musklene begynner å merkes!!)
Overarmer: 24 cm, 0 cm (-6 cm fra start)
Bryst: 84 cm, 0 cm (ENDELIG har jeg pupper!!!) ( 0 cm fra start)
Midje: 73 cm,  - 1 cm (-12 cm fra start)
Mage: 83 cm, 0 cm (- 10 cm fra start)
Rumpe/hofte: 94 cm, 0 cm (-6 cm fra start)
Lår: 44 cm, +1 cm (-5 cm fra start)

Starten er jo i November 2011, og det er ikke lenge til det har gått ett år siden jeg begynte målet mot mitt “gamle” jeg. Nå kommer jeg aldri til å veie 46 kg igjen som jeg gjorde i 2010 før jeg ble gravid, men jeg kan godt få tilbake sixpacken, styrken og energien!! Så det er nå det det virkelig begynner, nå som jeg endelig føler meg sexy og sterk igjen. Nå er det bare energien igjen, så er jeg der. Klar til å begynne på neste etappe av treningen. Treningen som skal gi tilbake styrken og sixpacken. Trenignen som hjelper meg tilbake. :)

Kreta

Da har vi kommet oss hjem fra en uke på Kreta, og det var IKKE feil med sol og varme etter en bedriten sommer! :D Vi bodde i Agia Marina utenfor Chania, og leiligheten vår var romslig og fin. Når man bor omtrent PÅ bassenget er det jo ikke vanskelig å tilbringe dagen der, og det var kos for både store og små. Vi leide oss bil så vi kunne utforske øya, og selv om vi var både innom Platanias, Rethymno og Chania var høydepunktet desidert da vi kjørte over magiske fjell for å se stranden/øya Elafonisi! Nydelig sand, helt klart, blått vann så langt øyet kan se på ene siden, og digre fjell på andre siden! Rett og slett vakkert!!

Jeg elsker jo gresk mat, så jeg fråtset i alt de hadde å tilby. Shopping stod også på planen, og statuer, kjøkkenutstyr og mye annet ble shoppet med stor apetitt. Bra jeg har en tålmodig mann og sønn! Jeg skal ikke kjede dere med detaljer fra turen, da blir vi ikke ferdig. Sammenlagt koste vi oss glugg ihjel, og vi ser frem mot en vakker høst med sol i blikket! :)

På stranden i Elafonisi

Bade @ Elafonisi

En som koser seg på ferie!

Babyer!!!

Jeg har blitt bestemor!! :D

Mine kjære palettciklider har til tross for sykdom blitt foreldre til en horde søte små babyer! Jeg visste ikke at de hadde lagt egg engang, så overraskelsen ble stor i kveld da jeg ga dem mat. Plutselig ser jeg noe bevege seg i grusen, og når jeg ser nøye etter ser jeg minst 25-30 små tasser som spreller rundt. Og de er så søøøøte!!! :D

Palettciklider er veldig beskyttende foreldre, og de passer normalt på yngelet sitt til de blir så store at de kan passe på seg selv. De har dem ute om dagen, og henter dem inn i hulen om natten. Nå er det slik at jeg visste ikke helt hvordan dette foregikk! Så med sjokk ser jeg at Bonnie spiser to og to babyer og svømmer inn i hulen. Hun kommer ut rett etterpå og henter to til, svømmer inn i hulen, og rett ut. Sånn holder hun på til alle er båret inn i hulen/spist opp.

For hulen er nemlig slik at man ikke kan se inn! Det er en krukke (de har egentlig en engen hule med mose på som er spesielt til palettciklider, men den var visst ikke bra nok, så da flyttet de inn i den bittelille krukka som egentlig bare er til pynt) så det er umulig å se inn. Så nå vet jeg ikke om de sover søtt der inne, eller om Bonnie rett og slett har spist dem!! Pga medisinen jeg har i vannet må jeg bytte vann i morgen, noe som også innebærer å “støvesuge” grusen for bunnslam. Det blir vannbytte i morgen, men jeg får kanskje vente litt med bunnsugingen til neste uke. Jeg kan jo ikke risikere å støvesuge opp babyene om de fortsatt lever!!

Nå har jeg i alle fall satt opp en egen nattlampe som lyser direkte på hulen til Bonnie og Clyde (og forhåpentligvis babyene deres) slik at det skal bli lettere for dem å passe på.

Det er så kjekt med baby-fisker!! :D

Livet med Endometriose

Veldig få vet egentlig hva endometriose er. Særlig med tanke på hvor mange som egentlig har det! Jeg har endometriose, og jeg måtte lære meg tidlig å leve med sterke smerter, kraftige blødninger, mange operasjoner og venner som ser rart på deg. I tillegg er det et liv med sjefer som ikke forstår, fravær fra jobb og skole som ikke blir tatt på alvor, leger som tror du overdriver, og folk rundt deg som ikke skjønner hva du går gjennom. Dette er livet med endometriose som mange lever med hver dag! Dette er min fortelling…

Jeg fikk mensen da jeg var 13 år. Jeg hadde hørt og lest at mensen var normalt regelmessig en gang i mnd, man kunne få smerter, og blødningene var variable. Greit nok. Jeg har aldri hatt mensen regelmessig en eneste gang, jeg kunne få mensen to ganger på en mnd, eller jeg kunne hoppe over tre mnd. Uansett hvor ofte eller sjeldent jeg fikk det var smertene uutholdelige. Jeg hadde så sterke smerter at jeg kastet opp, og skole var ikke et alternativ disse dagene. Ingen smertestillende hjalp, og mamma visste ikke helt hva hun skulle gjøre med dette. Da jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15 måtte jeg takle dette på egenhånd uten noen rundt meg. Jeg fikk mye fravær pga smertene, og lærerne ble like sure hver gang. Jeg fikk ofte høre at “alle jenter har mensen, og de fleste har vondt. Du greier det du også!!”. Men hva gjør man når smertene er så sterke at man ikke greier å snakke, og langt fra bevege seg?? Det var ikke få ganger jeg ringte mamma med så sterke smerter at jeg trodde jeg skulle dø. Mamma var langt borte og kunne ikke gjøre noe, og tips som smertestillende og varmeflaske var alt hun kunne bidra med. Men ingenting hjalp. Jeg grudde meg veldig til hver mensen, og gikk egentlig bare å ventet på neste helvete. Ikke kunne jeg vite når det kom heller… Sterke endometriose-smerter kan sammenlignes veldig med migrene. Man ser frisk ut på utsiden, men man greier ikke fungere i det hele tatt! Migrene er på ingen måte vanlig hodepine, på samme måte som menssmerter på ingen måte er i nærheten av endometriose-smerter.

Da jeg var 19 kom gjennombruddet som har reddet meg fra galskap! Jeg hadde flyttet tilbake til hjembyen etter endt skolegang, og gikk lærlingetiden min som servitør på et hotell. Jeg hadde egen leilighet, og min første kjæreste hadde akkurat flyttet ut etter brudd. Jeg var hjemme for å ordne meg til en lang dag på jobb, og plutselig kjente jeg smertene komme. Men denne gangen var det ikke bare ekstreme smerter, det var så vondt at jeg kollapset på gulvet. Jeg kom meg bort til telefonen og fikk ringt en god venninne. Jeg spurte om hun kunne komme å kjøre meg til sykehuset, selv om jeg bodde bare 5 min gå-avstand fra det. Hun kom med det samme, og hun måtte nesten bære meg ut i bilen! Da jeg kom til sykehuset trodde de smertene kom av en spontanabort, og jeg ble hastet til operasjonsbordet. Der fant de synderne! En enorm mengde blodcyster i livmoren, og de fikk operert bort alle. Operasjonen gikk bra, men med konsekvenser for resten av livet.

Legen fortalte jeg hadde en alvorlig diagnose, endometriose. Han forklarte at det var en kronisk sykdom man ikke blir kvitt, og at det ikke var noe han kunne gjøre. Han fortalte at det var flere stadier, alt fra de som ikke plages i det hele tatt, til de som må operere flere ganger i året. Jeg var av de som må operere ofte, minst en gang i året. Alvorlig forklarte han meg at jeg mest sannsynlig var steril pga dette, og at om jeg i det hele tatt ble gravid så var det store sjanser for spontanabort og/eller svangerskap utenfor livmoren. Ikke akkurat noe man vil høre når man er 19!!

Jeg fikk hormontabletter jeg skulle ta hver dag, og jeg kunne ikke ta p-piller sammen med dem. De skulle hindre eggløsning så jeg ikke skulle blø, og dermed forhindre nye blodcyster. De funket kun til en viss grad, men smertene ble ikke mindre, og blødningene ble ikke ferre. Ett år senere måtte jeg operere på nytt, og de fant også denne gangen store mengder blodcyster.

I 2009 flyttet jeg fra Trondheim til Oslo, og bare noen måneder etter måtte jeg tilbake til hjembyen for å operere på nytt. Denne gangen hadde jeg begynt å date min kjære, og han ville gjerne være med. På turen opp gikk vi fra dating til kjærestepar, og det var flott å ha ham der! Denne gangen gikk det nesten galt på operasjonsbordet. Kroppen min ville ikke mer, og jeg var veldig sliten pga store påkjenninger. Det var bare flaks at det gikk bra, og der og da bestemte jeg med for at det skulle bli siste gang jeg opererte for dette, uansett smertenivå! Neste gang kunne det være flaksen ikke var på min side!

Da jeg kom meg etter operasjonen flyttet jeg inn til min kjære og begynte på soneterapi. Hun mente hun kunne kurere endometriosen med soneterapi, og jeg ble forsøkskanin. Etter bare 5 mnd med soneterapi kom resultatene. Jeg hadde ikke like vondt lenger, og plutselig en dag fant jeg ut at jeg var gravid! Til tross for legenes spådommer ventet jeg og min kjære en liten skatt, og vi var alle sjokkerte! Svangerskapet gikk bra, fødselen gikk strålende, og vi fikk en fantastisk perfekt sønn 19.10.10! <3

Etter jeg fikk Leo Nicolai har endometriosen bedret seg litt. Jeg har satt inn hormonspiral, og den fungerer overraskende bra med tanke på smerter og blødninger! Jeg føler jeg kan leve et mer normalt liv, og jeg er ikke lenger plaget med smerter som ødelegger uken min! Jeg går ikke lenger på medisiner, og jeg føler jeg kan takle hverdagen på en bedre måte! Depresjonen som fulgte med det å leve med sterke smerter er på retur, og jeg kjenner virkelig at det begynner  lysne!!

Dette er MIN historie! jeg sier ikke at alle med endometriose har det på samme måte, men det er mange som har det sånn. Nå må legene få opp øynene, og samfunnet må få opp øynene og godta dette som en reell sykdom, og ikke sammenligne dette med mensen og “ubetydelige” smerter!!

Fakta om Endometriose: 

“Kort fortalt er endometriose (uttales ”endo-metri-ose”) en tilstand der vev som ligner livmorslimhinnen (blodet som kommer ut under menstruasjonen, og som er innvendig i livmoren) finnes utenfor livmoren, som for eksempel i bukhulen. Der kan ”blodet” feste seg, lage blemmer, cyster og sammenvoksninger mellom eggstokker, eggledere, tarmen, blæren og de andre organene.

Endometriose kommer fra de greske ordene endo (innvendig) metra (livmor) osis (sykdom, problem eller abnormalitet). På engelsk kalles sykdommen endometriosis, ofte forkortet til endo. Vevet som kler livmoren innvendig og som støtes ut ved menstruasjon kalles endometrium (livmorslimhinne). Hos noen kvinner finnes vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmoren, hvor det ikke hører hjemme. Når dette oppstår kalles det endometriose. Dette vevet på avveie kan bli funnet i eller på eggstokkene og egglederene, utenpå livmoren, i livmormuskulaturen (det heter da adenomyose), på uterosacral- ligamentene, området mellom livmor og rektum (fossa Douglasi), eller på andre områder i bukhulen. Av og til er endometriosevev funnet på tarmene, blindtarmen, blæren, i vagina eller på diafragma (mellomgulvsmuskelen). I sjeldne tilfeller er det lokalisert på steder langt unna livmoren som for eksempel i lunger, armer, nese og til og med bak øynene og i hjernen.

Livmorslimhinnen gjennomgår sykliske forandringer i forhold til varierende nivåer av de kvinnelige hormonene østrogen og progesteron. Disse hormonene produseres av eggstokkene gjennom hele måneden. Under syklusen vokser livmorslimhinnen i takt med at østrogennivået øker. Ved slutten av syklusen faller nivåene både av østrogen og progesteron, noe som fører til at livmorslimhinnen støtes ut som menstruasjonsblødning.

Under menstruasjonsblødningene blør også endometriosevevet (som altså finnes utenfor livmoren). Blodet fra dette vevet blir fanget inne i bukhulen hver måned. Opphopningen av dette blodet og andre substanser som utskilles, fører til irritasjon og skader på omkringliggende områder. Det dannes små blemmer. På bukhinnen er disse blemmene så små som knappenålshoder, på eggstokkene kan det dannes cyster som kan bli så store som appelsiner (endometrioma). Dersom endometriosevevet er i nærheten av livmoren, tarmer, blære eller andre organer, kan denne irritasjonen gi smerter. Kroppens naturlige reaksjon på irritasjon og skader i vevet fører ofte til dannelsen av arrvev og sammenvoksninger, noe som kan føre til mer smerter. Andre komplikasjoner, avhengig av hvor endometriosevevet befinner seg, kan være at cyster sprekker (som kan gjøre at endometriosen sprer seg til nye områder), blødninger på tarm/blære og innsnevring av f.eks. tarm eller urinledere. Arrvevet og sammenvoksningene kan også hindre passasjen av egg til og gjennom egglederen og dermed føre til infertilitet.

Det er ikke alltid en sammenheng mellom mengden av endometriose og smerter. Store cyster kan være tilstede uten å gi smerter og små blemmer kan gi store smerter. Mikroskopiske cyster viser seg å være mer aktive til å produsere ‘prostaglandiner’, noe som kan forklare de alvorlige symptomer som ofte finnes hos pasienter med små cyster og lite utbredelse av endometriose.

Selv om endometriose ifølge legene er en godartet sykdom (ikke dødelig i seg selv) er den ofte svært smertefull, og kan i svært sjeldne tilfeller indirekte være livstruende. Farlige situasjoner kan oppstå hvis f.eks. endometriosevev eller sammenvoksninger innsnevrer eller trenger gjennom tarm- eller blærevegg. Innsnevring av urinleder på grunn av endometrioseforandringer kan ubehandlet føre til nyresvikt.” – Tatt fra Endometriose foreningen

Symptomer: 

  • Smerter før og under menstruasjonen (noen få har smerter gjennom hele syklusen)
  • Smerter ved eggløsning
  • Smerter ved samleie
  • Infertilitet
  • Smerter ved avføring og/eller vannlating
  • Forstoppelse og/eller diarè
  • Tretthet, utmattelse, lavt energinivå
  • Kvalme
  • Kraftig og/eller uregelmessige blødninger
  • Smerter i korsryggen
  • Lav feber

Høst

I dag gikk det opp for meg at høsten har kommet. Følelsen har kommet snikende en stund, men i dag gikk det opp for full guffe at sommeren er over, og det er høst. Verandadøren sto oppe når jeg stod opp, og jeg kjente den kalde høstlufta sive inn under gardinene. Kulden krøp seg oppover leggene, og pleddet ble raskt funnet frem! Det er noe eget og spesielt med høstlufta. Den har en krisp, skarp undertone som sommerlufta ikke har. Den skjærer igjennom på en måte som forteller deg at sommerklærne må pakkes bort, og att det er på tide med tykke gensere igjen. Me don’t like….

Sommeren har jo knapt begynt! Jeg er ikke klar for at den skal være over enda!! :( Men høsten og vinteren rommer også planer, og Kretatur, min og sambos bursdag, Leo blir 2 år snart, Thailandtur og mye annet står på programmet. En av mine beste venner har gitt ut bok (gratulerer!!!! Stolt av deg!!!), og det er en fryd å se at boken er så bra som jeg håpet. Jeg gleder meg til boklanseringsfest, og andre fester som kommer. Det er på tide å krype ut av mamma-skallet mitt og begynne reisen inn til et sosialt liv igjen! Det er på tide nå. Jobben går bra, og jeg ser frem til nye utfordringer og gjøremål nå som det er høst. Halloween er rett rundt hjørnet, og jeg ELSKER halloween!

Så det er mye som skjer nå til høsten. Det blir ikke kjedelig, og det blir langt fra rolig!! Så om høsten og vinteren forsvinner like raskt som sommeren er det ikke lenge til våren banker på. :)

 

Nytt treningsopplegg

Da har mandagen kommet, og mandag betyr som regel trening med PT og nytt treningsopplegg. Jeg har ganske mange treningsprogram nå som rulleres på, og dette nye kommer sikkert være det som kommer til å ta livet av meg!

I følge PT er jeg bedre trent enn gjennomsnittet. Jeg tror ikke noe særlig på ham, men men.. Pga at han mener jeg er så bra trent har han satt meg på sirkeltrening, som går ut på å presse flest mulig øvelser inn på kort tid. Sirkeltreningen varer ca. 30 minutt, og inneholder 10 øvelser. Man har to øvelser rett etter hverandre uten pause, så tar man 30 sek pause, og gjentar så øvelsene. Så tar man 1 min pause og begynner et nytt sett med to nye øvelser. Så 10 øvelser blir egentlig presset sammen til 5 øvelser! Tungt, men effektivt!

Det nye treningsprogrammet jeg fikk i dag er derimot så tungt at jeg knapt overlevde. Det heter Tabata, og er en form for veldig tøff sirkeltrening. Men istedenfor repetisjoner går det kun på tid, og det er HARDT!!!!!

Jeg har 10 øvelser som skal gjøres, og det er egentlig veldig enkelt: Du gjør så mange repetisjoner du greier i en øvelse i 20 sek, så tar du 10 sek pause, så gjør du det samme med en ny øvelse i 20 sek (så mange repetisjoner du greier på de 20 sekundene), så tar du 10 sek pause, så begynner du på nytt. Med andre ord:

20 sek øvelse
10 sek pause
20 sek ny øvelse
10 sek pause
20 sek første øvelse
10 sek pause
20 sek andre øvelse
Så tar du 30 sek pause før du begynner på et nytt sett med to nye øvelser.

Det går fort, det er tungt, det er smertefullt, og det funker!

Jeg skal variere på Tabata, sirkeltrening og kondisjonstrening nå en stund fremover, og det kommer til å bli et helvete. Men det kjennes veldig godt, og det er HERLIG å trene uansett hvor vondt det er! :)

Sykdom i hus!

Men for èn gang skyld er det ikke vi som er syke. Fiskene derimot, har det ikke så bra. :( Fiskene i 55 literen har fått hvitprikksyke, og det er ikke noe koselig. Tre av B-gjengen er dekt av hvite prikker, en har dødd, og en har begynt å få hvite prikker nå. De kommer nok dessverre til å bli avlivet siden parasitten har angrepet dem så kraftig. Det blir sambos jobb siden jeg ikke har hjerte til å drepe 4 av barna mine!

Bonnie, Clyde, Ice, Tigerpus, Tiger’n og Sucker ser ut som de greier seg bra, men nå har de fått medisin. I tillegg har vi kjøpt en ny luftpumpe til dem siden de trenger ekstra oksygen, og den er KUL! :D Jeg digger den, og fiskene har allerede blitt venner med den. Medisinen gjør vannet grønt, så nå er det jo rene alien-tendenser der! hehe… Behandlingen skal vare over tre dager, og så håper jeg at vi er kvitt svineriet. Tigerpus og Ice er gravide og venter babyer om bare 1,5-2 uker, så det hadde vært trist om de ble syke nå. Jeg har i alle fall gjort det jeg kan, så nå er det bare å ta tiden til hjelp!

“BOBLER!!!! Mine bobler!!” – Fisk som elsker bobler i filmen “Nemo”

Vår nye luftpumpe Dino!

 

Lesehest!

Jeg har alltid elsket bøker, og lærte meg å lese før jeg begynte på skolen. Jeg kunne sitte en hel dag å bare lese, og interessen har ikke gått bort med årene.
Nå kan det se ut som jeg har fått en liten etterfølger, og det er ingen tvil om at Leo elsker bøker! Jeg meldte ham inn i Goboken og Disneyklubben da han var bare en uke gammel, og det har resultert i mange herlige bøker. Jeg har også handlet MASSE på diverse mammutsalg og  andre salg, og Leo har allerede en imponerende samling bøker! Det beste han vet er å spre dem utover gulvet og lese en og en. Slik kan han sitte en hel time! Vi har så smått begynt å lære ham alfabetet, så kanskje han gjør som mammaen sin og lærer seg å lese tidlig? :)

Han har en egen kasse med bøker på stua, så når han vil lese henter han seg en (eller mange) bøker der, og vil han at vi skal lese henter han boka han vil lese og bringer den til oss. :)

Lesehesten vår!

Kosestund

I en travel hverdag er det å kose med sambo og Leo noe av det beste som finnes. Særlig når Leo sovner i armene mine kjenner jeg varmen bre seg helt innerst inn til hjerterota!

Mamma elsker deg lille skatt <3

<3

Stjernenes innvirkning

Jeg er Skorpion og Ild Tiger, min kjære er Skytte og Metall Hane, og vår sønn er Vekt og Metall Tiger. Det er på mange måter en veldig morsom blanding av personligheter, og det er ikke alltid ting klaffer så bra som det burde. Ta Leo f.eks. Han har vektens balanse og harmoni, og tigerens temperament og utholdenhet. Min bestefar var vekt og verdens roligste mann, og jeg ser mange likhetstrekk mellom ham og Leo. Men det skal ikke mye til før mor og sønns likheter kommer frem, og som regel vises det i temperamentet! Han kan bli rasende om han ikke får til ting med det samme, og han har  overraskende liten tålmodighet når det kommer til å bygge lego o.l. Men når han leser bøker eller leker med dyrene sine kan han sitte stille i timesvis, eller han kan sitte å slappe av foran tv’n med ting han liker å se på. Med andre ord er han på ene siden veldig aktiv og temperamentfull, mens på andre siden er han rolig og harmonisk. Er dette gener, eller er det rett og slett stjernene som har innvirkning?

Jeg er tvers gjennom skorpion, og tvers gjennom tiger. Det er to av de sterkeste stjernetegnene man kommer borti, og det er ikke alltid lett å være meg (eller andre rundt meg). Jeg vet at mye er genetisk, men mye kommer også av stjernene. Som om det ikke er nok å være skorpion sto stjernene i sin egen posisjon mellom 1985 og 1992, noe som gjør at de som er født innen dette tidsrommet får sterkere fremtredende trekk. Jeg er født 1986, så ikke rart jeg er som jeg er.

Men hvor mye spiller stjernene inn? Er de en unnskyldning vi kan bruke på hvordan vi er, eller er det noe i det og at stjernene faktisk har så stor innvirkning på oss? Er det tilfeldig at vennene mine har stjernetegn som passer til mitt? Min kjære er hane, og det går greit til en viss grad så lenge vi lærer å respektere den andres forskjeller. Burde vi revurdert forholdet om stjernene våre ikke passet sammen? Jeg tror man må lære å høre mer på stjernene, og kanskje lære litt på veien, men også å tenke litt selv. Lar man stjernene styre blir det kanskje for mye av det gode. ;)